Erindringer - Kristenbloggen

Jeg spår for herr Barratt under hans arbeid i De forente stater alle gode
menneskers sympati og samarbeid i alle de menigheter som representerer
den hellige alminnelige kirke.
Indianapolis, Ind., 11. november 1905.
Biskop Mc. Cabe skrev:
Kjære bror!
96
J. H. Vincent.
Deres brev er for hånden. Jeg anbefaler på det hjerteligste Deres foretagende
om å reise et lokale for Christiania Bymisjon i Norge, og jeg håper at De vil
få stor framgang. Jeg har vært der, og jeg har sett de store forsamlinger som
det er mulig å samle under ett tak for å høre Kristi evangelium. Jeg håper De
vil treffe noen som vil muliggjøre at dette foretagende hurtig kan realiseres.
Philadelfia, P. A., 3. november 1905.
Deres trofaste
C. C. Mc. Cabe.
Disse og andre anbefalinger inspirerte meg med håp, og jeg stolte på at alle
menigheter ville hjelpe meg og at det ville være en lett sak å samle de nødvendige
midler. Da jeg nådde Amerika, kom jeg over følgende avertissement:
«Vent ikke på at noe skal dukke opp — sørg for at det dukker opp!»
Det var meget i den tanken, syntes jeg, og i grunnen har det vært den røde
tråd i mitt liv. Kan hende jeg har begått den feil at jeg i min egen kraft sørget
for at tingene er dukket opp, og den tid var for hånden da Herren ville lære
meg at han ønsket å si mer angående mine planer. Ja, at han hadde en spesiell
plan for meg, en plan som ennå var usynlig.
Mitt første skritt var å bli kjent med predikantene for å kunne holde en
aftengudstjeneste i deres kirker og muligens få en kollekt til Bymisjonen.
En dag etter at jeg var kommet til Amerika mottok jeg et brev fra Laura som
fortalte meg at
mor var død!