Erindringer - Kristenbloggen

«Jeg hadde åpnet bibelen min da jeg gikk på kne søndag morgen og øynene
mine falt på Sal. 20. Jeg leste den helt igjennom og ble trøstet og styrket.
Den skulle heretter bli bymisjonens salme og dens valgsprog ble: «For Kristi
skyld!»
Laura ble hjulpet igjennom. Jeg telegraferte: «Umulig på noen annen måte.
Gud lever. Møblene som tilhører femte menighet skal benyttes til en begynnelse.»
Så fortalte jeg at en kollekt allerede var blitt opptatt for oss. Jeg har
fremdeles mitt brev til henne etter ansettelsen. La meg anføre noen få linjer:
«Elskede! Jeg skulle ønske at du hadde hørt biskopen. (Denne gang var det
biskop Mc Cabe.) Da ville dine tvil ha tatt flukten. Gud lever, kjære! Som
biskopen sa til meg personlig og mange andre forresten, vi får nok, ja mer
enn nok!» Biskopen selv ga meg en check på 250 kroner. Han sendte også et
inspirerende brev til Laura, som jeg fremdeles har, og tillot meg å reise til
Christiania den følgende morgen for å forklare forholdet. Til min store glede
var Laura og alle barna, unntatt Mary som ikke var hjemme, nede på stasjonen
for å ta imot meg. De har aldri sett mer skjønne ut for meg enn nettopp
den dagen. Jeg var så lykkelig og kjære Laura hadde fått nåde til å legge alt
på Herren.
I Calmeyergatens misjonshus fortsatte biskop Mc Cabe med innsamlingen til
Christiania bymisjon like etter sin preken. Det kom som et lynnedslag, men
over 2000 kroner ble samlet inn.»
Således begynte Christiania Bymisjon.
Dette var om sommeren i 1902, og når jeg ser tilbake på de dager, så må jeg
i sannhet erkjenne at Herren var med hele tiden. Det var uten tvil den bro
som skulle føre meg over til pinsevelsignelsen og som et resultat av denne
også til selve pinsebevegelsen i disse nordiske land og England.
En vil få en forestilling om det arbeid som ble utrettet når en minnes at
Bymisjonen holdt sitt første møte i et teater. «Søndag 5. oktober åpnet vi
bymisjonen i Tivoli teater. Vi hadde bestemt oss for å benytte Sirkus, men
det var ikke helt i stand, så jeg bestemte meg for teatret. Folk ble forferdet
ved å høre det, da de aller minst trodde at de ville overlate teatret til meg
etter mitt skarpe angrep på teatret ganske nylig.»
«Mitt emne var: «Forsøk Kristus!» Gud ga meg et riktig godt møte. Mange
gråt og den aller største interesse ble vist under min preken og møtet.»
81