Erindringer - Kristenbloggen

min personlige stemme til hans valg. Det ble foreslått at jeg skulle bli presiderende
eldste i Bergens distrikt, men jeg følte at det pastorale arbeid ville
bli en god forandring for meg, og at det ikke var godt for en så ung mann
som meg å avholde meg fra det. Jeg ble derfor ansatt som pastor i første
metodistmenighet og forstander for Diakonissegjerningen. Biskop Walden
ledet denne konferanse og stanset i vårt hjem underveis til Stockholm etter
konferansen.
I september mottok jeg en takkeskrivelse fra sekretæren for «Det norske
totalavholdsselskap» for min assistanse som tolk for Miss Slack under hennes
opphold her og «for andre tjenester utvist dem».
12. september: «Jeg har hatt en god tid i 1. kirke hittil.»
Jeg ble syk igjen i februar 1899. Denne gang med influensa igjen, men Gud
hjalp meg gjennom det.
Foruten det alminnelige arbeid i kirken arrangerte jeg «religiøse konserter»
og holdt foredrag for å nå folket og løfte både deres sinn og hjerter. Store
møter for predikanter i de forskjellige samfunn ble arrangert, «for å vekke
broderånd og kjærlighet mellom de forskjellige grupper».
Under de spesielle møter i 1. kirke utga jeg et lite blad avpasset arbeidet der.
Titelen var «Gløder fra alteret», på siste side var det sanger som skulle synges
på møtene.
Et brev fra sekretæren i Indremisjonen vil interessere mange. Det kom fram
som følge av mitt forsvar for denne i kommunestyret. Det var datert 15. april
1899:
Herr pastor T. B. Barratt!
I referat i «Morgenbladet« av den diskusjon som fant sted i kommunestyret,
ser jeg at De forsvarte Christiania Indremisjon imot dr. Nissens angrep. Det
brakte oss stor glede, og jeg ønsker gjennom disse linjer å bringe Dem vår
hjerteligste takk. Ja, vi takker Dem for broderhånden, og må Herren velsigne
Dem til gjengjeld.
Høyaktelsesfullt og hjertelig, Deres
74
A. Mortensen.