Erindringer - Kristenbloggen

17. mai ble en hviledag for meg og jeg trengte det vel. Jeg så skarene som
samledes, især på Tullinløkken. Der hilste prof. F. Nansen på meg og minnet
meg igjen om den kvelden han holdt sitt foredrag i losjen.
Distriktskonferansen vedtok enstemmig min plan for Bygdemisjonen, likeså
vår plan for organisasjon av vår avholdsforening.
19. mai: «Sangerstevnet i Fredrikshald var vellykket». «Biskop Goodsell og
hustru bodde i vårt hjem under sitt opphold i Christiania. Dette fant sted like
før årskonferansen i Trondhjem i 1897. Jeg ble bedt om å bli stående som
presiderende eldste for Christiania distrikt.»
3. februar 1898: «Jeg vendte hjem igjen i dag etter et fravær på omlag fem
uker. I hver by har Gud velsignet mine anstrengelser og en mengde sjeler er
blitt frelst. Dette var særlig tilfelle i Horten hvor en herlig vekkelse brøt ut.
Hundrer er blitt vakt og mange frelst. Ettermøtene har iblant vart i flere
timer.»
Ved de politiske valg skrev jeg iblant artikler i bladene til fordel for dissenterne.
Alle utenfor statskirken betraktes som «dissentere», og disse har
siden den umulige dissenterlov ble vedtatt måttet kjempe for sine rettigheter
på mange måter. En har ikke gjerne villet gi dem den samme frihet som
andre mennesker i samfunnet, selv om det er dem som uten tvil har vært
det gode salt i samfunnet i årrekker. Kunne de stenge veien for deres framgang,
så gjorde de det gjerne. Men etter hånden er lyset begynt å trenge
igjennom blant folket, så det finner at dissenterne har like så meget rett til å
eksistere og dosere sine meninger som de statskirkelige. Især i senere år er
forståelsen blitt bedre i så måte, men så lenge det eksisterer en dissenterlov,
som står som et skille mellom folket, så er ikke Norge helt ut et fritt land!
«1. april 1898: «Prof. Nansen ba meg igjen assistere med min store Laterna i
gamle losjen, hvor han skulle holde to foredrag denne uken. Jeg innvilget i
det og tilbrakte to meget interessante kvelder der.
Min helbred har tiltatt, ære være Gud, og det var godt at så var, da jeg har
hatt en mengde arbeid og har reist atskillig. Gud er mitt håp og min fryd!»
3. august 1898: «Konferansen er over. Det var en streng arbeidstid, men vi
fikk også meget velsignelse. Viktige forandringer fant sted. Pastor A. Olsen
ble presiderende eldste i mitt sted. Min termin var nemlig til ende. Jeg ga
73