Erindringer - Kristenbloggen

September: «Min søster, Mary B. Barratt, er blitt ansatt som bestyrerinne
for et barnehjem og tenker å besøke Stephensons barnehjem i England, for å
sette seg inn i arbeidsmetodene der. «Emmas barnehjem» ble navnet på det
nye barnehjem. Siden oppga hun denne virksomhet. («Emmas barnehjem»
har likevel fortsatt og vokst til en større institusjon.) Hun har i mange år vært
bosatt i Brooklyn, U. S. A. I det siste har hun vært menighetssøster i pinseforsamlingen
der i byen.
Min søster Louisa ble gift med snekkermester Arent Abrahamsen. De bor nå
for tiden på gamle Varaldsøy på Skjelness.
Mitt liv var nå helt ut viet metodistkirkens sak, og i et land som Norge, hvor
statskirken er luthersk, er det meget å gjøre. Men jeg søkte alltid å utvise en
broderlig ånd overfor de andre samfunn, selv om jeg den gang arbeidet av
all kraft for å gjøre metodismen til en makt i landet.
Jeg hørte general William Booth for første gang i juni 1892 kl. 3 em. i Frelsesarméens
tempel. Like etter dette hadde vi et møte i vårt lokale, som
fortsatte til kl. 11.30 om kvelden. «Sjeler ble frelst like til siste øyeblikk.
Halleluja! Å, Herre, jeg priser deg for din helliggjørende og rensende kraft.
Jeg har aldri vært mer lykkelig enn i det siste. Jesu blods rensende kraft er en
virkelighet. Pris skje Gud!»
23. august 1892: «Jeg har vært en tur i Sverige sammen med biskop J. W.
Joyce, D. D., L. L. D. Det var ham som presiderte ved den åndelige konferanse
i Drammen. Store forandringer fant sted med hensyn til vårt arbeid. Blant
disse var det en som kom meget overraskende på meg. Jeg ble nemlig ansatt
av biskop Joyce som «presiderende eldste» (det gamle navn som ble brukt —
nå er det «distriktsforstander», tilsynsmann) for Christiania distrikt.
Vi manglet midler til effektivt å gjennomføre arbeidet med «Sentral-
Misjonen», men biskopen ga sitt bifall til planene mine, og jeg håpet å kunne
realisere mine idéer i forbindelse med den. Jeg måtte forlate stillingen min
som pastor i tredje menighet og overta en ennå mer ansvarsfull stilling som
pres. eldste for hele Christiania distrikt. Mitt hjerte ble oppfylt med et brennende
begjær etter å tende en vekkelsens ild gjennom hele distriktet, og ikke
bare utføre de handlinger som var knyttet til min nye stilling innen menighetene.
Jeg oppholdt meg derfor lenger enn vanlig i hver menighet som var
villig til å holde vekkelsesmøter i forbindelse med den pres. eldstes kvartalsvisitt.
70