Erindringer - Kristenbloggen

66
Ha takk da for det liv du levet,
den trøst du spredte på vår vei.
Det lys av kjærlighet du hevet
i hjemmets skjød fordunkles ei;
det lyser enn, skjønt du er død,
og i vår sorg gir hvile søt.
Farvel — fra hun som mild og kjærlig
sto trofast ved din side her;
hvis søte trøst omga så herlig
hver trengslens sky som dro deg nær.
«Farvel, du kjære! — glad igjen
vi møtes skal i himmelen!»
Farvel! — fra dem du lier har gledet:
din barneflokk som har deg kjær.
Takk, at du kjærlig oss har ledet
til livets klare kilde her!
Farvel, farvel! — dog ei for godt,
vi møtes i Guds kongeslott!
Etter begravelsen tok jeg mor med meg på et kort besøk til Voss. Vi hadde
en herlig tid der. Så vendte jeg tilbake til det stadige og anstrengende arbeid
som hviler på en forstander i hovedstaden.
Dagboken vitner om mange interessante episoder fra de dager. Den 22. april
1890 står det: «Jeg prekte og tok ledelsen av Frelsesarméens møte i
Akersveien. En masse mennesker og et herlig møte. Flere sjeler kom fram til
plattformen for å søke frelse. Dette var et merkverdig møte for meg, for det
var første gang jeg sang og prekte fra en Frelsesarméplattform under Blod-
og Ild-fanen, og jeg håper at det ikke blir siste gang. Jeg takker Gud for dette
herlige møte.»
Senere: «Jeg står i et godt forhold til Frelsesarméen og tar del i flere av deres
møter. Onsdag 30. april 1890 sammenkalte jeg «det første møte av predikanter
fra flere samfunn» til et møte kl. 12 i forsamlingslokalet vårt. Vi
bestemte oss til å avholde spesielle møter som også ble til stor velsignelse
for mange.»