Erindringer - Kristenbloggen

Torsdag fyltes kapellet til trengsel av en stor og deltagende skare. Sangforeningen
innledet høytideligheten, hvorpå br. Aas leste opp en del av 2. Kor. 5.
Derpå ledet Haave i bønn og forsamlingen sang en sang som M. Hansen
hadde skrevet for anledningen. En mektig preken av M. Hansen over: «Salige
er de døde» osv. fulgte, som grep store og små, rike og fattige med en merkelig
kraft og utbredte et lys og glans over høytidelighetene som aldri glemmes.
Rike kjøpmenn, forretningsfolk o. l., som aldri hadde gått iblant oss, ble
forbauset over å høre og se så meget skjønt hos metodistene.
Etter bønn av undertegnede, satte det store sørgetog, som besto av 26
vogner og en skare til fots, seg i bevegelse utover til Møllendal, hvor min
kjære fars avsjelede legeme ble lagt til hvile inntil oppstandelsens herlige
morgen. Mange ble beveget da grubearbeiderne samlet seg om den med de
skjønneste blomster rikelig bedekte kiste for å bære den til graven.
Straks i nærheten var et annet kjært sted — br. L. Petersens grav. De hadde
elsket hverandre inderlig de to, og merkelig nok, min fars begravelsesdag
inntraff på br. Petersens dødsdag. Nå møttes de. O, må vi alle møtes glade
igjen — der hjemme!
En mengde venner samledes derpå hos br. Haave, hvor vi under lesningen av
Guds ord, samtale og bønn fant trøst og velsignelse.
Jeg skrev følgende sang for anledningen:
Mel.: «Hvem vet, hvor nær meg» osv.
Farvel, farvel du elsked' fader,
tungt lyder farvelordet nu!
Tomt står det sted som du forlater,
dog hjemmet hist — det høstet du.
Vi sier ei farvel for godt,
vi møtes i Guds kongeslott.
Nu har du stridt og overvunnet.
Vi står ennu på livets strand.
For deg er idel lys opprunnet,
du hviler i ditt fedreland.
For oss enn skjules Jordans flod,
du seiret har ved Jesu blod!
65