Erindringer - Kristenbloggen

og de mange opplevelser som knytter seg til dette sted er det derfor slutt
på.»
Jeg reiste med engang til Hardanger for å holde en del farvelmøter med
befolkningen der. «Jeg kan ikke beskrive mine følelser når jeg minnes at det
er mitt barndomshjem som skal rives, og stedet jeg elsker skal overlates
vinden og fuglene. Men alle scenene fra barndomshjemmet og mine kjære
foreldres råd og oppmuntringer klinger klart i ørene mine og fyller sinnet
med de skjønneste minner.»
11. juli skriver jeg: «Mine foreldre har forlatt Varaldsøy for godt.» De har
slått seg ned på Osterøen.»
4. sept. 1888 «ble den første «kvartalskonferanse» på Voss holdt. Interessant!
Ved de forskjellige møter ble sjeler frelst. Halleluja!» Innen metodistkirken
blir det holdt fire kvartalskonferanser årlig. Jeg skriver: «Herre, jeg
priser deg for din grenseløse nåde. Fyll meg med et større mål av din ømme
kjærlighet. Gi meg fysisk kraft til å fortsette med den store gjerning å redde
sjeler. Besegl mine anstrengelser med din egen herlighet. Døp meg helt i den
Hellige Ånd og ild! O, Herre, gi meg en hellighet antendt av ild! Hjelp meg å
føre tusener til Jesu kors og himlen! Amen!»
Slik ba jeg den gang uten egentlig å vite hva det innebar å bli døpt i Ånd og
ild. Først 18 år etterpå fikk jeg nåde å trenge helt inn så ilden falt. Det var i
1906.
31. januar 1889: «Kjære br. Lars Petersen som innbød meg å komme til
Christiania, døde onsdag kl. 9. En triumferende død etter meget lidelse.
Hans liv var hellig og fylt av kjærlighet. Han var en av mine aller beste venner,
og min svoger.»
Underveis til metodistenes årskonferanse i Kongsberg i 1889 prekte jeg på
flere steder, likeså i Kongsberg. Jeg ble ordinert som diakon av biskop Fowler.
Dermed var jeg begynt for alvor i hva metodistene kalte «den reisende
forening og som medlem av årskonferansen.» Biskop Fowler var et storslagent
menneske. Jeg måtte være hans tolk ved en av konferansesesjonene
istedenfor pastor M. Hansen. Dermed begynte også det slags arbeid for meg
innen kirken. I senere år ble jeg, så lenge jeg var i metodistkirken, biskopenes
stadige tolk, både under årskonferansene og ellers. Det var et vanskelig
og krevende arbeid, men Herren hjalp meg!
58