Erindringer - Kristenbloggen

Men de håpet at når så mange folk gikk i kirken så ville de ikke overvære
mine møter. Han prekte nemlig i kirken. Det var noe ganske nytt for Voss, da
legmenn som regel ikke ble tillatt å preke i kirken i de dager. Men det skjedde
naturligvis for å trekke folk bort fra våre møter. Men folk fylte vårt lokale
like fullt.»
Gud var med oss!
23. februar: «Prekte for en stor forsamling kl. 6. Et herlig møte. Jeg har
mange syke å besøke og en stor korrespondanse og meget å gjøre, men min
velsignede Frelser styrker meg. Halleluja!
Søndag var en velsignet dag. Kirkesanger Eriksen kom til Voss lørdag og tok
opphold hos meg natten over. Han prekte i mitt sted om formiddagen. Dette
hadde en god virkning på folk. Det viste dem nødvendigheten av å utvise
broderkjærlighet og gjorde det klart for dem at jeg var villig til å la en luthersk
bror preke side om side med meg.
Så prekte jeg på hotellet for siste gang. Formannskapet lot meg også benytte
tingstuen. Den ble for liten. Mange er vakte så de ser sine synder og flere
har funnet sin Frelser.»
«Laura besøkte meg fra Bergen sammen
med fru Fredrikke Nielsen, den
omvendte skuespillerinne. Pastor I. H.
Johnson og pastor A. Olsen og andre
besøkte meg også og var til stor velsignelse
for mange.»
Så begynte vi å bygge bedehuset vårt.
I mellomtiden ble nå flere lokaler
åpnet for meg, og så holdt jeg møter
rundt omkring på gårdene. De lutherske
hadde ikke vært i stand til å
oppføre et bedehus, men så snart vi
hadde fått reist vårt, begynte de å
bygge sitt, som fikk navnet «Nain».
Vårt sto oppe på en stor haug og når
møter skulle holdes, heiste vi et hvitt
flagg på høy stang, med navnet
Fru Mary Ball Barratt.
53