Erindringer - Kristenbloggen

Så reiste jeg til Voss som jeg kaller
«min nye slagmark». Jeg oppholdt
meg en måned der og resultatene
overgikk mine forventninger. Jeg
prekte og holdt totalavholdsforedrag
og når jeg reiste derfra holdt avholdsforeningen
fest for meg og
avisene skrev meget fordelaktig om
virksomheten. Jeg skrev den gang:
«Guds ord hadde en mektig innflytelse
over de tettpakkede forsamlinger.
En del ga til kjenne at de hadde funnet
sin Frelser, mange ble overbevist
om sine synder og om
nødvendigheten av å søke frelse. En
merkelig ting ved dette besøk var
Grubebestyrer Alexander Barratt.
den begeistring som de lutherske
mottok meg med. Endog prost
Hansteen, kapellanen og deres venner.» Men jeg tilføyer: «Jeg tror neppe at
dette ville ha vært tilfelle hvis en metodistmenighet skulle framstå der som
frukt av mitt virke. Må Herren hjelpe meg, — både i storm og solskinn, — å
gjøre hans vilje og ære hans navn!»
Mine antagelser viste seg å være så altfor sanne.
Etter at jeg forlot Voss, prekte jeg igjen i Bergen, likeså i Stavanger på
kretsmøtet der. Pastor I. H. Johnson, som var så kjent innen metodistkirken,
deltok i møtene. Han holdt bl. a. et meget interessant foredrag om «Det
religiøse liv blant negrene». Så reiste jeg hjem til Varaldsøy til julen, sammen
med far, min kjære Laura og en bekjent av familien, frk. S. Johannessen, som
nylig var blitt forlovet med min fetter William Jackman. Det var deilig å være
hjemme igjen. Sneen lå dyp på marken og alle var opptatt med forberedelser
til julen.
Jeg utga i de dager en liten sangbok («Evangeliske sanger») som besto av
mine egne sanger og salmer. «Det var vekkelse overalt på møtene, lovet
være Herren! På et møte ropte syndere høyt om nåde, og vi tør håpe at flere
fant fred ved troen.
51