Erindringer - Kristenbloggen

KALL TIL CHRISTIANIA
DEN 2. september kom det et brev fra pastor Lars Petersen.
Det ble sendt til mine foreldre fra Christiania. Han sier i dette at de manglet
en predikant i annen menighet der. Hvis de var villig å slippe meg for denne
tjeneste for Herren, og jeg var villig å komme, så følte han at jeg burde. Jeg
bestemte meg for det i Herrens navn!
Farvelmøter ble holdt flere steder i Hardanger. Sogneprest Stub gjorde disse
farvelmøtene kjent i kirken, og «uttalte en del vennlige og gripende ord om
mitt virke rundt omkring i hans sogn og ellers. Han var så grepet at han flere
ganger talte med vanskelighet. Gråten ville ta ham. Jeg følte meg takknemmelig
til Herren at han hadde brukt meg, den mest uverdige av alle sine
tjenere for å herliggjøre sitt hellige navn.»
En beretning om mine farvelmøter sto i «Kristelig Tidende», metodistkirkens
organ. Her sees et kart over Hardangerfjord. Kryssene betegner de steder
hvor jeg reiste om og holdt møter. Dette var altså mitt oppbrudd for å reise
til Christiania (Oslo).
Jeg mottok en kort skrivelse fra Edvard Grieg etter min beslutning om å bli et
Herrens vitne. Denne skrivelse vil muligens interessere mange.
Samtidig fikk jeg en utmerket anbefaling fra herr G. Barry, som var direktør
for Varaldsøy Mining Co., Limited. Den var datert 14. august 1885 og sendt
fra 8 Old Jewry, London, E. C. og lød slik: «Jeg har stor glede av å stadfeste at
jeg har kjent Thomas Barratt fra hans guttedager. Han er Sønn av kaptein A.
Barratt, som lenge har vært bosatt ved Varaldsøy grubeanlegg, Hardanger.
Siden han forlot kollegiet, har han assistert sin far på kontoret og tatt del i
den praktiske styring av grubene.
Etter mitt skjønn har Thomas Barratt vist seg å være en god sønn, og jeg
anser ham å være anlagt for hårdt arbeid, helt ut pålitelig og med et hederlig
sinn.
46
G. Barry.»