Erindringer - Kristenbloggen

ter vi hadde et velsignet bønnemøte. Kl. 11 prekte den lutherske emmisær
Ekeland på Berge. Jeg spilte orgel. Gud velsignet oss. Ekeland prekte meget
godt. Kl. 3 prekte jeg på Børsheim. Guds Ånd var der og virket med underbar
kraft. Folk ville ikke gå etter møtet, så vi fortsatte, ba, sang osv. til kl. 6. Da
begynte samtalemøtet i Børsheim skolehus. Jeg hadde valgt som emne for
samtalen «En kristens plikter». Vi delte emnet således: 1) En kristens plikter
overfor Gud. 2) Overfor sine medmennesker (både kristne og fiender), med
særlig henblikk på det spørsmål som var oppe så sterkt nå: En kristens plikter
overfor brødre eller kristne tilhørende andre samfunn. 3) Overfor en
vekkelse, f. eks. den vekkelse som nå fant sted. Dette siste punkt ble inndelt
i to deler: 1) Sannhet og 2) Toleranse.
Møtet var utmerket. Det ble et av de mest velsignede og interessante møter
jeg noensinne har deltatt i.»
Jeg begynte ved disse tider å skrive dikt.
I forbindelse med et fornyet angrep av magebetendelse sa jeg til mor, som
alltid vernet om meg: «Velsignet være Gud som ga meg en kjærlig og hellig
kristen mor!» Det er ingen tvil om at hennes bønner og hellige innflytelse
har overskygget mitt liv mer enn noen annens innflytelse utenom Guds.
Ikke lenge etter dette «ble jeg lagt til side» med et slemt anfall av bronkitt og
en svak lungebetendelse. Den sunne livsmåte jeg hadde ført var av stor hjelp
for meg, «men de hundrer av bønner som ble oppsendt for meg var uten tvil
av langt større betydning. Jeg var beredt på hva som helst, for hærskarenes
Herre var med meg og forlot meg ikke. Han ville jeg skulle fortsette den gjerning
jeg hadde begynt i hans vingård.
Senere: «Jeg er fremdeles svak og ikke i stand til å preke. Herre, hvis det er
din vilje, så styrk mitt legeme, min sjel og ånd. Fyll meg med kraft fra det
høye! La mitt hjerte bli et tempel for deg, du Israels hellige! Kom! Kom! Ære
være den evige Gud, Sønn og Hellige Ånd! Lovprisningen og makten tilhører
deg, du alle steds nærværende og evige treenighet! Det var ting i mitt liv
som Ånden pekte på som hindret hans verk gjennom meg. Det ble
sønderknuselse i ånden og fornyede innvielser til Jesus!
Ikke lenge etter dette var jeg igjen begynt å virke for Mesteren. Men det må
huskes at jeg ennå ikke hadde avskåret meg fra forretningene og arbeidet
ved grubene, men Herren holdt på å berede meg for kommende dager.
43