Erindringer - Kristenbloggen

Spottere er blitt slått av Åndens kraft og er blitt frelst. Gamle og unge, menn
og kvinner har søkt og funnet Frelseren, og Gud være lovet, det er mange
ennå som søker. Gud gi at den varde som er tendt på toppen av dette fjell
må lyse fram med stor klarhet, så det kan ses fjernt og nær. Det er Herrens
verk og Herren alene skal prises for det.»
Men jeg må ta ganske store hopp i «Dagboken» for å komme gjennom stoffet.
16. februar 1884: «Etter forretningstimene reiste jeg hjemmefra til Strandebarm
sammen med noen andre og prekte om kvelden på Fosse for en stor
forsamling. Søndag morgen (17. febr.) begynte vi med bønnemøte kl. 9 på
Haabrekke. Det var godt besøkt og den Hellige Ånd kom med kraft. Kl. 11
talte jeg samme sted over sedemannen, til en meget stor forsamling. Guds
hellige ord hadde stor virkning. Kl. 3 prekte jeg igjen på Tangerås, men der
var søkningen så stor at jeg måtte stå på trappen ute og tale i det fri til den
begjærlige skare. Kl. 6 prekte jeg igjen på Børsheim. Folket stimlet så sammen
at jeg måtte takke Gud for et par gode lunger, og en trenger sikkert det
i en slik atmosfære. Heten var enorm, så jeg hadde nesten bestemt meg for
å ta av meg jakken. Men vi holdt ut fra kl. 6 til kl. 12.30. Jeg undres på hva
Wesley ville ha sagt om slike uregelmessige timer (men tidene har forandret
seg), og da folket ikke ville gå, og sjeler ble frelst, så var jeg naturligvis villig
til å holde på. Spotternes munn ble tilstoppet og tårene fra mennesker med
knuste hjerter ble forvandlet til gledestårer.
I ditt navn Herre Gud, hærskarenes Herre, vil vi oppløfte sannhetens banner
og storme denne verdens fyrstes festninger, og vil ikke sette våre sverd i
skjeden før hele jorden skal erklære ham å være Gud, og hvert kne skal bøye
seg for Jesu navn og bekjenne at han er Herre til Gud Faders ære!»
«1. mars 1884 reiste jeg til Bergen og talte underveis sammen med et par
lutherske emmisærer. Siden jeg forlot Strandvik, har jeg mottatt brev fra to
av de ledende menn der, som forteller at vekkelsen fortsetter. Jeg skrev til
Lavik og ba ham reise dit, og det har han gjort.»
I 1884 begynte jeg med samtalemøter. «Den 8. mars reiste jeg til Strandebarm
og holdt et total-avholdsforedrag der om kvelden, hvoretter vi hadde
et samtalemøte. Møtestedet var fylt av unge og gamle, og det tok lang tid
før vi den kvelden fikk innskrevet alle deres navn som ville vedta totalavholdsløftet.
Jeg holdt en kort preken søndag morgen ved 9 tiden, hvoret-
42