Erindringer - Kristenbloggen

MIN FØRSTE PREKEN
Vekkelsesmøtene fortsetter.
JEG besøkte ofte Bergen. Lokalet som ble benyttet hadde ved et ulykkestilfelle
brent ned og en del av de mest fanatiske lutheranene sa: «Se, der har
dere et bevis for at Gud ikke er med dem!» Men et nytt kapell ble bygd!
Det er merkelig å se hvor forblindet en del mennesker er! Men sannheten vil
seire i det lange løp.
Jeg leste opp prekener fremdeles. En gang da jeg leste Charles Wesleys preken
over: «Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde, og Kristus skal
lyse for deg! » — kom jeg ved et uhell til å slå til en lampe som sto tett ved.
Den falt ned på gulvet og ble knust i små biter. Heldigvis ble ikke oljen antendt.
Jeg uttalte nettopp ordene «og Kristus skal lyse for deg! da jeg slo til
lampen. Jeg virket for sjelers frelse på møtene og ellers over alt, men jeg
hadde ennå ingen bestemt tanke på å bli predikant. Jeg hadde begynt å ta
undervisning i kunstmaling i Bergen hos kunstmaler Olaf Dahl, og undervisning
i harmonilære hos den kjente Edvard Grieg. Under oppholdet på kollegiet
hadde jeg vist gode evner i tegning og musikk, og følte at jeg hadde lyst
til å utvikle disse evner mer.
Jeg skrev i dagboken at «nå kunne jeg tale nesten like lett på norsk som på
engelsk».
Total-avholdsarbeidet interesserte meg meget. Jeg holdt foredrag på gruben
så vel som andre steder for å motarbeide drikkeskikkene blant folket.
Jeg vedlikeholdt forbindelsen med mine gamle kamerater på kollegiet fremdeles.
Endelig reiste mine søstre til samme by på skole i England. Først Mary
(Polly) og så Louisa.
Møtene fortsatte i bedehuset oppe på fjellet. I februar 1880 skrev jeg: «Herren
er så god mot meg og fyller meg stadig med den kjærlighet og fred som
overgår all forstand. Han har hjulpet meg med en Fars hånd så jeg har vunnet
sjeler for hans rike og dermed fått noen få stjerner i min krone som den
rettferdige dommer vil gi meg på sin dag. All pris være Lammet som borttar
verdens synd.» Den 6.: «Tilsyn ved gruben, musikk, studier, gymnastikk. Om
kvelden holdt jeg et møte for barn alene, og en velsignet stund fikk vi i sann-
37