Erindringer - Kristenbloggen

Charlie Jenkins var en av dem. Samtidig begynte jeg å hjelpe far med kontorarbeidet
og tilsynet med arbeiderne.
Mine kamerater i Hardanger var for det meste Sparre, Kinck og Holstguttene.
Det var sønner av statsfysikus Sparre, dr. Kinck og oberstløytnant Holst
og noen forbindelse hadde også familien vår med sogneprest Lampes familie,
og etter dennes bortreise med sogneprest Stubs familie. Bob Sparre traff
jeg igjen for noen få år siden. Fred Holst oppsøker meg hver gang jeg besøker
U. S. A. eller han Norge.
2. des. 1878 kom pastor Ole Olsen igjen på besøk til Volheine. Preknene hans
hadde en gripende virkning på folket. Han var hos oss i flere dager. Ved
juletider hadde vi en lys og deilig fest for søndagsskolebarna og deres foreldre.
Bedehuset var vakkert pyntet for anledningen og juletreet var meget
pent. Denne julefest holdt vi vedlike hvert år.
16. januar 1879 fikk vi besøk av pastor Lars Petersen. Han ble sendt til oss av
pastor Olsen. Han var nemlig på vei til Bergen for å begynne metodistkirkens
virksomhet der. Vårt lille bedehus ble fullpakket, og en underfull åndelig
kraft rådet på møtene. Sjeler ble frelst. Han talte også i Øierhavn og i Strandebarm
og fortsatte så sin reise til Bergen.
Resultatet av hans besøk på Volheine ble en vekkelse blant grubearbeiderne,
og vi begynte bønnemøter for fullt alvor. På disse bønnemøtene begynte jeg
for første gang å be høyt på det norske språk. Så kom den tanke for meg, at
jeg kunne begynne å lese prekener offentlig, på samme måte som formannen,
for våre arbeidere på bedehuset. Men i stedet for å lese de gammeldagse
lutherske prekener fra en huspostille, som formannen gjorde det, så
fikk jeg fatt i en utmerket oversettelse av Dwight L. Moodys prekener, den
verdenskjente vekkelsespredikanten. Jeg hadde ennå aldri forsøkt å tale
eller preke. Men 26. januar 1879 holdt mor en kvinneforening, og ved den
anledning leste jeg en av disse prekener for dem med det resultat at sjeler
ble frelst samme dag.
Jeg fortsatte å lese disse prekener høyt for folk og fikk en ganske stor frihet i
Ånden. Jeg kunne dem til slutt nesten utenat. Den praktiske og åndelige
måte mr. Moody forkynte evangeliske sannheter på hadde gjort ham godt
kjent, og prekenene hadde en mektig innflytelse på folks hjerter. De var ikke
vant til å høre den slags prekener. Jeg begynte da å avslutte disse møtene
med et ettermøte og ba med sjeler.
31