Erindringer - Kristenbloggen

Da jeg forlot kollegiet hadde jeg ikke gjort opp med meg selv noen sikker
plan for livet, men jeg hadde et bestemt ønske om å tjene Herren, og litt
etter litt åpnet Herren selv de veier han ville lede meg på.
Far og mor hadde, som sagt, sørget for at et lite bedehus ble oppført på
«fjellet» for møtene blant arbeiderne og bøndene som ville delta. Mor kunne
ikke preke på norsk, heller ikke far, men så fikk de grubeanleggets formann,
Claus Pedersen, til å lese en preken fra en huspostille i forbindelse
med salmer og bønner hver søndag formiddag. Det var en nokså tørr gudstjeneste,
men bedre enn ingenting. Iblant kom det lutherske emissærer
rundt, og vi fikk dem til å holde vekkelsesmøter. Jeg var organist.
Det er interessant å lese i dagboken fra disse dager, men selvfølgelig er
innholdet av mere lokal interesse. Møter av forskjellig slags og personers
navn, som var av stor interesse for meg den gang, omtales ofte. Jeg holdt
også forbindelsen med mine gamle skolekamerater gående temmelig lenge.
30
Min første søndagsskole. Bakerst fra venstre: K. Klementsen, Gustav Olsen, Claus
Pedersen (formannen), undertegnede, mor og min søster Polly.