Erindringer - Kristenbloggen

TILBAKE TIL NORGE IGJEN
Begynner med møter.
MOR og Polly møtte meg i Stavanger. Vi tilbrakte to lyse og hyggelige uker
der. Her var det jeg fikk høre pastor Ole Olsen i metodistkirken for første
gang. Han var uten tvil en av de største predikanter i metodistkirken i Norge.
Hans måte å preke på grep tak i meg med en gang. Jeg gråt gjennom hele
det første møtet og mottok en mektig tilskyndelse til å leve helt for Gud. Jeg
bøyde kne på et av møtene ved alterringen. For noen få år siden fikk jeg se
dette gamle alter igjen i den nye metodistkirken i Stavanger. Nå var det
flyttet ned i lokalet under den store kirkesal.
Metodismen måtte gjennomgå atskillig forfølgelse i de dager, på samme
måte som pinsebevegelsen måtte gjøre det i begynnelsen, men den friskhet
og liv over forkynnelsen som fulgte med metodistpredikantene i de dager,
førte dem fram til seier.
Det var her i Stavanger jeg ble overbevist om at jeg også måtte slutte meg til
«totalavholdsbevegelsen» og gikk derfor inn i foreningen i Stavanger. Jeg har
ennå medlemskortet mitt, underskrevet av Peder Sunde.
Straks etter ankomsten til Hardanger begynte jeg med en søndagsskole
blant arbeidernes barn, og herr Larsen fra Stavanger hjalp meg å starte en
«totaIavholdsvirksomhet» blant arbeiderne og befolkningen på Varaldsøy.
Pastor Ole Olsen besøkte oss fra Stavanger. Ennå var det ingen metodistvirksomhet
i Bergen. Olsens besøk var til stor velsignelse blant arbeiderne.
Dette arbeid med søndagsskolen og totalavholdsbevegelsen var til stort
gagn for meg selv personlig. Mitt sinn og tankeliv ble utvidet, og jeg kan si, at
dette var av grunnleggende betydning for mitt senere liv og utvikling. De
ville og majestetiske omgivelser der oppe på «fjellet», den rene, friske luften,
og den rike anledning jeg hadde til å øve meg i forskjellig slags idrett
innimellom, var styrkende og vederkvegende. Fisketurene i fjellvannene og
nede på fjorden ga meg god mosjon.
29