Erindringer - Kristenbloggen

Undertiden har min rettferdighetsfølelse ført meg for langt i min bedømmelse
av andre. Jeg har muligens vært for streng nå og da og bedrøvet Ånden.
Men da har Ånden kommet og formanet meg til å be dem om tilgivelse som
jeg unødig hadde såret.
Naturligvis driver Ånden oss iblant til å fordømme synden i dens mangfoldige
former med alvorlige og strenge ord, men vi trenger meget nåde, så vi
kan forstå Åndens stemme og ikke gir vårt kjød noen anledning.
Min stadige bønn er at han må lede meg fram til større høyder og enda
dypere syn på Hans miskunn og nåde, og alltid la mine motiv være rene
under blodet.
Hva angår bevegelsen i sin helhet, så er det naturligvis gjort misgrep, og
mange som vi stolte på, er falt tilbake i verdens og syndens trelldom. Mange
som vi ventet meget av, er stivnet til i former og system. Men slikt har forekommet
i alle vekkelser.
Når du bruker en kost på en vei, vil en del støv bli hvirvlet opp, men du er
likevel i stand til å gjøre veien lysere og renere. Det er den samme opplevelse
du gjør i en stor vekkelse, men det nytter så lite å bry seg med støvet som
hvirvles opp. Vær takknemlig at Gud gjør veien lysere og renere. En av de
største innvendinger mot vekkelsen har vært vår lære om tungene og de
åndelige gaver, så vel som tegnene som følger dem.
Men historien og særlig Bibelen viser at disse tegn og åndelige gaver alltid
har fulgt, iallfall til en viss grad de store åndsutgytelser. I denne bok skal vi
ikke diskutere dette, men vi tror at disse piler som er slynget ut mot vår lære
om åndsdåpen og dens medfølgende tegn er blitt brutt mot sannhetens
klippe.
En ting må man ikke glemme, at «tungemålsgaven» var en helt ny gave, og
forekommer bare i Det nye Testamente. Alle de andre gaver som Paulus
omtaler, hadde vært praktisert i den jødiske kirke før åndsutgytelsen i Jerusalem.
Endog Jesu disipler praktiserte helbredelsesgaven og gjorde undere
før den vidunderlige pinse i Jerusalem. Men ingen av dem hadde talt i tunger.
Endog profetiens nådegave hadde vært i bruk blant jødene, men ikke
tungene. Gud hadde spesielt forbeholdt denne gave for «Den Kristne Menighet».
(Mark. 16, 17.)
258