Erindringer - Kristenbloggen

TILBAKEBLIKK
NÅR jeg ser tilbake på den vei jeg har vandret fra det første daggry inntil nå,
har jeg stor grunn til å takke Gud for all hans faderlige omsorg, hans vidunderlige
nåde og miskunnhet.
Gud velsignet meg rikelig den tid jeg var i metodistkirken og han ledet mine
skritt. Men det var ennå meget mere land å innta, og til det trengtes åndsdåpen.
Når det går fram i lydighet mot Bibelens sannheter, vil den Hellige Ånd gi oss
seier. Halleluja.
Dr. Michael Neiiendam i Kjøbenhavn har utgitt et meget interessant verk om
«Frikirker og sekter» og har viet pinsebevegelsen stor oppmerksomhet. Han
er mere sympatisk innstilt til denne enn mange andre. Med hensyn til min
personlige opplevelse ser det ut som han mener det samme som den svenske
professor Linderholm, som sier at Åndsdåpen var en følge av at jeg var
fysisk nedbrutt, fordi jeg ikke hadde fått samlet penger til Håkonsborgen.
Det er nok så at Gud til en viss grad benyttet dette for å dra meg nærmere
seg i bønn, men som alle vil ha forstått av denne bok, hadde jeg i mange år
lengtet etter en større åndelig opplevelse.
Min hjerne var klar, min fysiske kraft var ikke på noen måte nedsatt, mine
nerver var i den skjønneste orden, og mine hensikter var rene.
Men Herren brakte meg til det punkt hvor jeg fant at mitt indre liv, ja, hele
min person måtte bli gjennomtrengt av den Hellige Ånd, koste hva det ville.
Det er selvfølgelig vanskelig for folk som aldri har opplevd Åndens dåp å
forstå dette.
Personlig hadde jeg ingen pekuniære ønsker. Jeg var oppriktig bedrøvet at
de viste Håkonsborgen så liten interesse, men min sjel begynte å lengte
usigelig etter velsignelsen fra den evige verden — og da møtte Gud meg. Jeg
ville ikke etter å ha prøvd denne opplevelse i 33 år bytte den med noe som
helst i verden. Halleluja.
Det som bedrøver mitt hjerte iblant er at jeg etter all den velsignelse jeg har
mottatt, ikke er nådd lengre fram.
257