Erindringer - Kristenbloggen

Åndens kraft i en tid da så mange innen kristenheten holdt på å slå av på
grunnsannhetene i Skriften.
Pastor Pethrus sa i sin velkomsttale: «Pinsevekkelsen er en av historiens
kraftigste reaksjoner mot slendrian og vanekristendom. Om noen tid har
behøvd en kristendom fylt med den apostoliske tidens kraft, så er det vår
tid.
Jeg er sikker på at enhver ansvarsbevisst forkynner av Guds ord, enhver mor
og far, hvert medlem av en kristen forsamling føler behovet av denne guddommelige
kraft for å fylle sin plass og det kall Gud har gitt dem. Det er bare
en vei til disse kraftkilder og det er den veien disiplene gikk når de holdt seg i
ro i stadig bønn oppe på den øvre salen til Ånden falt over dem. Bønnen var
alltid i apostlenes tid den vei de søkende sjeler fant fram til Åndens dåp på,
og det er også den vei vi må gå. Pinsevekkelsen er født av bønn og kan bare
leve ved bønn.»
Jeg vil også anføre noe av min siste tale der borte:
«Jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg har en kjensle av at dette kanskje
er den siste store konferanse jeg er med på. Dere ser jeg begynner å bli
gammel, men jeg er da bare 77 år og har evigheten foran meg, så jeg er en
helt ung mann. Jeg føler meg så ung i mitt sinn, og min fysikk er kraftig. Jeg
skulle bare ønske at min hustru var like sterk.
Vi er blitt vidunderlig velsignet på denne konferanse, og vi håper at den vil
bli fulgt av flere og at samarbeidet mellom de forskjellige land vil bli utdypet.
Jeg kan ikke si annet enn at jeg kom til denne konferansen med et stort
spørsmål: Hvordan skal dette gå, for jeg hadde ikke noe begrep om hva vi
skulle diskutere. Nå da alt er over, synes jeg vi er kommet vel igjennom og
tror det er et skritt i riktig retning. Gud viser oss veien, broderkjærlighetens
vei som skal binde og smelte oss sammen i inderlighet. La oss aldri glemme
at Jesus må være hovedpersonen i alt. Vi må også huske at skal noe utrettes,
må det skje i den Hellige Ånds kraft. Når Han kommer, skal meget skje. Meget
har skjedd, men jeg venter enda større ting. Vi opplever at folk rekker
hendene opp og søker frelse, men vi må se fram til at folket blir så grepet av
Kristus, at de trenger seg fram til oss og sier: «Menn og brødre, hva skal vi
gjøre?» Dette må vi se fram til, men vi må gå kneveien for å nå fram.
255