Erindringer - Kristenbloggen

Det kan kanskje være av interesse å nevne hvordan pinsevekkelsen kom til
Finnland. Jeg ba en av dem som første gang innbød meg å komme til Finnland
skrive litt om det, og fikk følgende brev: «Like før midtsommeren 1910
fikk undertegnede brev fra rektor Hanna Castren, som da var i Kristiania
sammen med søster Tytti Lagerstedt. Hun ba meg komme straks sammen
med min hustru for å overvære en pinsekonferanse som skulle holdes der.
Saken interesserte meg, og noen dager etter var vi underveis sammen med
vennene fru og hr. Somi fra Kurkijoli. Konferansen gjorde et fordelaktig inntrykk
på oss alle seks, så vi besluttet å be pastor Barratt komme til Finnland.
Året etter kom br. Barratt til Helsingfors og holdt en serie møter. Ilden tendte
an med engang, og åndelige, interesserte tilhørere strømmet til fra alle
kirker og religiøse grupper. Ryktet bredte seg rundt i landet, og nye pilgrimmer
begynte å valfarte til møtene fra fjernt og nær. Disse førte ilden med
seg tilbake hvor de kom og beredte mottagelighet for den sæd som Barratt
under sin første reise i vårt land var i stand til å så.
Ilden brøt løs og Åndens kraftige virkninger kjentes mektig overalt. I løpet av
et par måneder var landet så godt som erobret for Herrens verk.
Br. Barratt vendte tilbake til Norge, men lovet å komme igjen. Jeg skulle i
mellomtiden ordne med møter i St. Petersburg.
Br. Barratt kom tilbake og vekkelsen i vårt land skjøt ny vekst.
Lederen for de evangeliske kristne i Russland hadde lovet meg å åpne sitt
lokale for oss, men da vi kom til St. Petersburg hadde han skiftet mening.
Han rygget tilbake for ansvaret for å innføre pinsebevegelsen i sitt fedreland
med sine millioner innvånere som var stedt i åndelig mørke. Men Herren
åpnet andre dører for oss. Baptistene, pastor Cargel, m. fl. åpnet sine kirker
og lokaler, og møtene pågikk uavbrudt en ukes tid eller vel det. Ilden falt
også her. Det ble dog ikke ordnet noen pinsemisjon, men velsignelsen ble
tilbake, og det er hovedsaken.
252
Oskar Johnsen-Jalkio.»
Etter Helsingfors besøkte vi flere andre byer. Overalt fulle hus og dyrebare
møter. Gud var med og velsignet underbart. Vi fikk be med mange frelsessøkende
og slike som ønsket Åndens dåp. En dyrebar ånd rådet på alle møter. I
alt reiste vi 4000 km og hadde 44 møter. I Vasa hadde vi 6 møter fra vi kom
der lørdag til mandag aften, men Herren ga stor styrke. Halleluja.