Erindringer - Kristenbloggen

I det godt og vel trekvart år som fulgte, førte menigheten en omflakkende
tilværelse. Vi leide lokaler på flere steder i byen. Som aldri før følte vi oss
sammenbundne, og vennenes offervilje var enestående.
Denne vinter fikk jeg også mere anledning til å besøke steder rundt omkring
Oslo. Det var oppmuntrende å hilse på vennene og høre hvordan Herren var
med og velsignet arbeidet.
En rensende ånd var til stede. Det synes som våre predikanter og vårt folk
forstår at skal pinsevekkelsen bevares i sin første kjærlighet, da må det en
stadig og hel innvielse til, og all overfladiskhet og lettsindighet må vike plassen
for en hel og brennende opplevelse av Guds kjærlighets kraft.
Vi må alltid huske at «Vi er et folk, et frigjort folk», som aldri må glemme
den misjon Herren har gitt oss å utføre her i verden.
I slutten av februar 1938 besøkte min hustru og jeg flere svenske byer samt
Kjøbenhavn. Turen varte fire uker og på den tid besøkte vi 18 byer og hadde
36 møter. Ikke så svært mange møter, men tilstrekkelig for oss to eldre når
en tar i betraktning de lange reiser med tog og bil. Overalt ble vi mottatt
med kjærlighet. Vi følte at ømme bånd bandt norske, svenske og danske
venner sammen.
248
Fra innvielsen av det nåværende lokale.