Erindringer - Kristenbloggen

BRANDEN I DET GAMLE FILADELFIA
DET brenner i Filadelfia, var det budskap jeg fikk i telefonen en natt fra
vaktmesteren der nede. Røken veltet sort og tykk utover byen, og helt opp
til oss kunne vi kjenne brannlukten. Et mektig flammehav møtte oss, da vi
kom der ned. Det brente i øverste etasje. Det ble lagt presenninger utover i
alle våre kontorer, men vannskaden ble likevel stor. Selve lokalet ble spart
for brannen, men det så jo fælt ut der etter alt vannet og skummet som var
sprøytet inn for å kvele ilden. Det var helt umulig å holde møter der den
første tiden etterpå, så menneskelig talt kom brannen svært på tverke for
alle de planlagte møter i helgen, men som så ofte før fikk vi erfare at Herren
var med og hjalp oss og ledet alt til det beste.
Ved et underlig treff kom vi derfor til å holde vårt jubileumsmøte i Turnhallen
20. desember 1936, hvor jeg 30 år tidligere, 23. desember 1906 hadde
holdt mitt første møte etter hjemkomsten fra Amerika. Vi hadde jo lenge talt
om å utvide vårt lokale, og i mange år hadde det vært et bønneemne for
meg. «Gud gi oss et større hus.» Nå kom det fart i byggeplanene. En komité
ble valgt med arkitekt Th. Strandskogen som formann. Det varte ikke lenge
før komitéen kunne legge fram tegningene for menigheten. De økonomiske
vansker ordnet seg også. Vi hadde en tydelig kjensle av at Gud gikk foran og
vi kunne bare følge etter i tro.
I mai måned 1937 feiret min hustru og jeg gullbryllup. 50 deilige år hadde
Herren forunt oss å leve sammen. Hilsner fra fjern og nær strømmet inn.
Blomster og gaver. Om kvelden samlet vi slekt og venner i vår eldste datters
hjem til festlig samvær. Dagen etter ga menigheten oss en vidunderlig fest.
Venner fra Sverige og Danmark var også til stede. I juli samme år fylte jeg 75
år og vennene ga meg også da en deilig fest. Det gjorde mitt hjerte godt å
føle seg omsluttet av så meget kjærlighet og trofast vennesinn.
Søndag den 17. oktober hadde vi de siste offentlig møter i «Filadelfia», og
mandag aften den siste fest for medlemmer og venner. Det var litt vemodig
å tenke på at vi nå skulle forlate det gamle lokale hvor vi hadde mottatt så
mange velsignelser av Herren, men samtidig gledelig at vi kunne se fram til
et nytt, moderne og i alle deler praktisk lokale. Derved fikk vi større anledning
til å nå så mange flere med evangeliets ord.
247