Erindringer - Kristenbloggen

litt, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg talte til den på norsk og sa prrrrr,
men det barte økte farten. Siden fikk jeg høre at det uttrykk bruker de på
Island for å få farten opp. Jeg har alltid likt å galoppere, men folk begynte å
se på oss og trodde visst det var noe galt på ferde.
Til slutt fikk jeg da stanset hesten. En av eierens gutter kom løpende og
ropte: «Heimen.» Så forsto jeg hesten bedre. Vi var på den kanten av byen
hvor den hørte hjemme, og nå ville den heim.
Etter et av møtene i Siglufjorden drog vi alle i buss ut til de nærmeste varme
kilder hvor det var et bad. Her skulle to søstre døpes. Det ble en høytidelig
stund. Vi fikk ikke lov til å synge for ikke å vekke oppmerksomhet utenfor
badet. I Akureyri hadde vi også dåp i et basseng med vann fra de varme
kilder. Vi var ca. 300 mennesker samlet rundt det store basseng. Hvor herlig
når det blir en strøm av mennesker som skal til de varme kilder for å døpes.
Det var kjært å møte evangelistene og vennene på Island. Må Herren fortsatt
velsigne vennene der oppe og la en bølge av Åndens velsignelser rulle
inn over Island.
246