Erindringer - Kristenbloggen

På Island.
troende venner i Reykjavik, og jeg la da menighetsspørsmålet fram for dem.
Menigheten ble dannet med 12 — tolv — medlemmer. Det var ikke mange,
men en skal ikke forakte den ringe begynnelse. Br. Eric Ericson ble valgt til
forstander og Asmundur Erikson til eldste. De ble innsatt til sin gjerning med
bønn og håndspåleggelse. Det gjaldt å få et fast punkt hvorfra de kunne
arbeide videre. Noen dager senere ble menigheten i Akureyri dannet med 23
medlemmer og br. Sigmund Jacobsen ble innsatt som forstander. Det var en
gripende stund.
Vi fikk be med noen på hvert møte, priset være Herren, og ikke så få søkte
Åndens dåp.
Vi reiste ikke som turister, men tok med alt som kom i vår vei. Island er i
sannhet et merkelig land. Slike uendelige fjellformasjoner. Et sted ligner
fjellet et stort neshorn som drikker av havet. I nord så vi ildsprutende berg
og enkelte daler var dekket av isbreer. Andre steder sprudler varme kilder
fram og leverer varme til mange forskjellige anlegg.
Nordby og jeg hadde en morsom opplevelse. Jeg hadde uttalt ønsket om å
ride på en av de små hestene. Som gutt red jeg ganske meget, men det var
jo mange år siden nå. Vi fikk hver vår hest, to vakre dyr, og så bar det pent i
vei fra bryggen og langs stranden. Det gikk fint en stund. Så satte min hest i
trav. De korte benene gikk som trommestikker bortover, men plutselig satte
den i galopp og jeg for som en pil fra Nordby. Det gikk så lenge vi var på
stranden, men da vi nådde gaten, syntes jeg nok at den burde sakne farten
245