Erindringer - Kristenbloggen

Den første pinsevenn som besøkte Island var evangelist br. Erik Åsbø. Han
kom først til Færøyene og virket litt der, men reiste så rundt Island for å
finne det sted Gud i et syn hadde vist ham. På Vestmannaøy kjente han
stedet igjen og opptok virksomhet der. Senere har br. Nils Ramselius og br.
Herbert Larson virket der. Br. Eric Ericson hadde nå virket her i 8 år og sto
som den selvskrevne leder av hele bevegelsen på Island. Han har utgitt noen
små skrifter og kristelige bøker på islandsk og utgir et månedsblad som heter
Afturelding. Selve arbeidet har i mange år hatt sine vanskeligheter å kjempe
med. Misjonærene hadde stått meget alene, men nå er Herren begynt å utta
seg islandske vitner, og virksomheten har begynt å spre seg fra Vestmannaøy
og utover Island. Flere er blitt døpt. Da ilden var begynt å brenne
for alvor på Island, ble det en del uro blant de kirketroende. En kjent evangelist
tok turen fra Reykjavig til Akureyri for å samle de troende til kamp mot
pinsevennene, men han fikk lite medhold. Frelsesarméen og heller ikke alle
de lutherske troende ville bli med ham, så han måtte reise hjem med så godt
som uforrettet sak. Det var gledelig at så mange fant det rettest ikke å stride
mot denne vekkelse.
I 1935 ble den første bibelskole holdt, og den ble til stor velsignelse for virksomheten.
Været var stormende og sjøen brøt mot moloen og klippene så
de skummende bølger sto høyt til værs. Det var regn og blest så vi ventet
ikke så mange til vårt første møte. Br. Ericson åpnet og ønsket velkommen
og jeg takket for den hjertelige velkomst og frambar menighetens hilsen til
pinsevennene på Island. Jak. 5, 7, 8. Etterpå spilte br. Nordby.
Det har visst aldri vært en virkelig stor evangelisk landsvekkelse på Island.
Folk synes lite mottagelig for frelsen, og da går det her som så mange andre
steder når en ikke vil ta imot evangeliet, en åpner sitt sinn for falske lærdommer.
Ved en anledning talte jeg om «Urkristendommen gjenopplivet»,
og Ericson hadde innbudt prester og studerende til møtet. Det kom en del av
disse, men ennå ser det ut til at mange av de bedrestillede ikke har noe
særlig interesse for levende kristendom.
Det er forresten slik over alt, og Paulus' ord passer godt i dag også: «Ikke
mange vise, ikke mange mektige, ikke mange høybårne» osv. 1. Kor. 1, 26.
Møtene rundt om var til dels meget godt besøkt, og forsamlingen vokste for
hver kveld. Det var stadig nye ansikter å se, så det var mange som fikk høre
evangeliet. Ikke så få begjærte forbønn. Mandag 18. mai var vi samlet en del
244