Erindringer - Kristenbloggen

TIL NORD-NORGE OG ISLAND
NORD-NORGE hadde lenge hvilt på mitt hjerte, og sommeren 1933 ledet
Gud det slik at jeg kunne ta en tur dit opp. Br. Hjalmar Karlsen Ski tok turen
sammen med meg, og en hyggeligere reisekamerat kunne jeg ikke få. Nord-
Norges natur virket helt betagende, og jeg var så heldig å få se midnattsolen.
En morgen jeg kom opp fra min lugar, steg solen nettopp opp og kastet sin
gullglans ut over havet. Det fikk meg til å tenke på Glasshavet og det Nye
Jerusalem hvor Herren selv er vårt lys og vår sol.
Vennene der nord hadde arrangert stevne i Mosjøen, og det var en gledelig
overraskelse å møte en slik stor skare av evangelister og pinsevenner.
Pinsebevegelsen har etter meget kamp og motgang brutt seg vei blant folket
der nord. Fra første stund på denne turen følte vi Guds merkbare nærhet.
Sjeler søkte frelse, og syke begjærte forbønn. Ånden falt på mange og det
ble takk og lovprisning til vår store Gud. Vi skulle besøke mange steder, så
det ble å være på reisefot. En natt skiftet vi seng tre ganger, men Gud styrket
oss. Han har gitt meg en god gave i søvnen. Jeg kan legge meg ned omtrent
når som helst jeg har behov for søvn og sove med en gang.
På min fødselsdag 22. juli ble jeg vekket kl. 7 om morgenen av vennenes
blandede kor som sang: «Hellig, hellig, hellig — —», og dernest «Jeg løfter
mine hender». Guds Ånd kom meg så nær idet jeg tenkte på alle Guds velsignelser
mot meg i disse 71 år så jeg brast i gråt.
I Vardø hadde vi den glede å få ordne en ny menighet.
Må Gud fortsatt velsigne Nord-Norge og den trofaste evangelistskaren som
bringer pinsens budskap rundt om der nord.
Vi kom tilbake til Oslo 8. august og kjørte like opp til lokalet vårt hvor en stor
venneskare ventet oss. Sammen med dem priste og takket vi Herren for all
hans nåde mot oss på den lange reisen.
Islands ferd.
Etter innbydelse fra pinsevenner på Island, reiste jeg i mai 1936 dit. Til reisekamerat
fikk jeg min kjære unge venn og br. Birger Nordby.
243