Erindringer - Kristenbloggen

Hele naturen er fager og synger,
hvite små kirketårn peker mot sky,
her får en glemme alt det som oss tynger,
langt fra den travle og larmende by.
Hvor mon det billede sees jeg bringer?
Jo, hvor Hardangerfjord trenger seg frem —
Varaldsøy — o, hvor det navn for meg klinger!
«Oppe på fjellet», der hadde jeg hjem!
Barndommens, ungdommens minner står skrevet
der, mellom klippene hvor jeg nå går,
det som jeg siden av mangt har opplevet,
fikk her sitt utspring i ungdommens vår.
Kjente du henne som gikk mellom alle,
mild som en engel i menneskedrakt?
Mor! — — nå mens skyggene om meg vil falle,
tenker jeg ofte på det hun har sagt.
Noen enn lever som husker de dager,
mange har funnet den evige havn.
Minnene har vi dog ennå tilbake,
hviler oss stille i Frelserens favn.
Himlen seg speiler i fjorden der nede,
skyene stadig vekk kommer og går,
Billedet skifter — må Herren selv frede,
verne om alle i kommende år.
7. august 1925.
T. B. B.
241