Erindringer - Kristenbloggen

Størst av alt er det dog at Han lot meg komme med i pinsestrømmen og lot
meg oppleve pinsens velsignelse. Hvor stort at han ennå vil bruke meg i sin
gjerning. Kort etter reiste min hustru og jeg på en liten ferie. Ennå en gang
skulle jeg få oppleve en ferie på min barndoms øy. Mange av de gamle er
reist over floden, men det var noen få igjen. Når jeg stakk innom på husbesøk,
lød det: «Det er vel inkje Tom, veit eg?» Jo det var nok Tom. Gamle
minner ble trukket fram fra den tid jeg som 16—17 års gutt begynte mine
møter der inne. Fra min søsters hus er det en herlig utsikt. Fjellene er som
skåret av en kunstner, og det er de jo også. Gud er den største kunstner. Vil
en se det ville og milde smeltet sammen i skjønn harmoni, vil en se et gripende
fargespill over fjellene, så må en stå på høydedraget oppe på Skjelnes.
Har du lært å se Guds gjerning hvor du enn går, føler du trang til å prise
Gud som har vist sin visdom og makt også i naturen.
240
Varaldsøy.
Blånende fjelle her møter mitt øye,
bratte med mørkeblå revner de står,
eldgammel skog kravler opp mot det høye
klynger til fjellene år etter år.
Fjorden har strakt sine glinsende arme
inn mellom fjellenes skiftende form,
snart kan den blinke i solstrålens varme,
snart kan den larme og bruse i storm.
Bonden har ryddet i skogen og bygget
hjem for seg selv og de kjære han har;
gamle mor Norge i kjærlighet hygget
gjerne — om alle de sønner hun har.
Grønsvær fremtrylles ved foten av fjellet,
vannfall som brudeslør glimter og ler.
Her blir en ung igjen — rent overveldet,
henrykt av alt dette skjønne en ser.
Folgefonns brede og skinnende krone
stråler imot oss i kongelig prakt,
lett en oppfanger den evige tone,
lytter og synger og spiller i takt.