Erindringer - Kristenbloggen

en forandring. Jeg falt i en dyp søvn og kom meg fra det øyeblikket. Mitt
opphold hjemme i Hardanger ble forlenget den sommer, så jeg kunne samle
krefter igjen.
Men dagen jeg forlot hjemmet støtte det et svært uhell til. Kjøreren, som
førte oss nedover til havnen, kom altfor nær veikanten, kjørte mot en stabbesten,
og jeg som satt ved siden av ham ble kastet med stor voldsomhet
mot jorden, satte armen ut av ledd og knuste den på flere steder. Dette ble
en stor prøve for meg.
Bestefar var syk i de dagene og hadde advart mot at jeg ble hjemme over
den fastsatte tiden. Når han så dem komme bærende på meg, sa han: «Det
er akkurat hva jeg sa!» Det var i grunnen den siste scene jeg kan huske fra
bestefars liv.
Ved min tilbakekomst til Taunton ble jeg altså overflyttet til kollegiet. Der
var det en overmåte streng disiplin. Flere av lærerne var, syntes jeg, altfor
strenge, men kanskje det var bra for meg. Jeg var ikke vondsinnet, men full
av liv og moro, og måtte bære følgene av at jeg brøt kollegiets regler gang på
gang.
Jeg elsket fotball og cricket og turnet ganske meget i gymnastikkhallen. Jeg
har mange opplevelser fra skoledagene. Flere av mine gamle kamerater kan
jeg godt minnes. Den ene av disse, Thomas D. Barnes, ble midlet til min
24
Skolens fotballklubb. Jeg er nr. 3 fra venstre.