Erindringer - Kristenbloggen

Det var br. Philip Sidorewicz som hadde brakt evangeliet til denne landsbyen.
Han var født der, men hadde vært i Amerika i mange år, der han ble
frelst.
Pastor Karp Leonowicz, som også kaltes «biskopen» blant pinsevennene i
det distriktet fordi han måtte reise temmelig meget blant de 80—90 forsamlinger
som fantes der, var blitt frelst gjennom Sidorewicz' innflytelse. I 1926
kom han i forbindelse med pinsebevegelsen, ble åndsdøpt og begynte straks
å vitne om sine erfaringer vedrørende Åndsdåpen. Mange ble åndsdøpt, og
etter hvert ble det en mengde pinseforsamlinger. Våre kjære pinsevenner
kjemper for sannheten og søker å sprenge det forferdelige åndelige mørke
disse russere lever i. Vi hadde et gripende møte om kvelden. Mange unge
menn deltok. Folket her står minst femti år tilbake. De er fattige, men hungrer
etter Guds ord. De lyttet som om de ville sluke alt en sa. Flere begjærte
forbønn. Etter møtet var det å finne en soveplass. Vi hadde valget mellom å
ligge på benkene i lokalet eller ute i låven. Vi valgte det siste. Det blåste bra
inn gjennom sprekkene, men jeg trakk hatten godt ned over hodet og sovnet
inn, og vi sov godt.
Til vårt siste møte møte der var det samlet mange mennesker og Herren ga
oss en riktig dyrebar stund med disse russere. De sendte de hjerteligste
hilsener med til alt Guds folk så langt vi kunne rekke. Dagen etter reiste vi
hjem over Berlin. I Lodz skiltes vi fra vår kjære pastor Berghole som hadde
vært til så stor hjelp for oss under reisen.
I juni 1931 hadde menigheten i Filadelfia, Oslo, sitt 15-års jubileum, og i juli
samme år deltok vi i et stort stevne i Kjölingared, Sverige. Det var deltagere
fra mange land, i alt 8— 900 stykker. Vi hadde noen skjønne dager hvor vi
alle frydet oss over å ha én Herre, én tro og én dåp.
Samme år var vi en tur i Danmark. Etter at Bjørners med sin forsamling hadde
sluttet seg til den apostoliske kirke i Wales, stagnerte bevegelsen i Kjøbenhavn
og Danmark. De fleste forstandere i landet hadde med sine forsamlinger
fulgt med Bjørners, men det var noen få som så villfarelsen, og disse
sto rakrygget og fast på sannheten. I slutten av 1925 følte pastor Endersen,
som da var forstander i Korsør, seg ledet til å begynne møter i Kjøbenhavn.
Det resulterte i at noen få venner slo seg sammen og dannet en liten menighet.
En tid med vanskeligheter og brytninger fulgte, men under denne tid
gjorde Herren sitt verk og fødte fram sin menighet på Ordets grunn. Høsten
237