Erindringer - Kristenbloggen

BORT FRA ORGANISASJONSTANKEN
Reiser og gjester.
FØR min reise til Amerika hadde jeg sendt rundt et cirkulære til menighetene
med spørsmål om hvordan de stilte seg til en sammenslutning av alle pinsemenigheter
i landet. Svarene var både for og imot, mest det første. På min
reise i Amerika og England hadde jeg rik anledning til å studere dette system
på nært hold. I begge disse land ledes alt arbeid både i hjemlandet og på
misjonsmarken av et felles råd. Mine tanker beskjeftiget seg meget med
dette problem, og jeg ba meget til Gud om lys og veiledning i saken. Våren
1929 fikk jeg et hårdt tilbakefall av min gamle sykdom, så jeg måtte ta en
lengre ferie. Min familie ferierte den sommeren oppe ved Mesnalien, og der
oppe i naturens stillhet, alene med Gud, gikk jeg gjennom Det : nye Testamente
for å finne den rette løsning. Jeg fant da at en felles organisasjon for
hele landet for å sammenbinde og kontrollere menighetens virksomhet hva
angår både hjemme- og hedningemisjonen, ikke stemte med Det nye Testamente.
Apostlene og deres medarbeidere ordnet lokale menigheter overalt
hvor det lot seg gjøre, men fikk aldri beskjed av den Hellige Ånd om å
ordne disse i en fellesorganisasjon. Dermed var saken klar for meg. Jeg måtte
følge i det spor Guds ord anviste, og min hustru og jeg meldte oss derfor
ut av Norges Frie Evangeliske Hedningemisjon.
Dette mitt standpunkt, «Barratts nye syn», som enkelte kalte det, vakte
sterk motstand hos mange. De kunne vanskelig forsone seg med en slik
helomvending som det jo tilsynelatende var fra min side, og nå, likesom før
med dåpsspørsmålet, i det øyeblikk jeg klart forsto Guds vei og vilje, måtte
jeg gå den i lydighet.
Skriften lærer at menigheten skal evangelisere verden.
I. Først og fremst ved hjemmemisjon og dernest når anledning gis, hedningemisjon.
II. De som drog ut på langfart, ble gjerne sendt av en menighet og vendte
tilbake til den for å fortelle hvordan Gud velsignet deres gjerning. Ble det
vekkelse, sendte menigheten ut brødre for å undersøke. Evangelisten ble
ikke overlatt til seg selv. Ap. gj. 11, 22—24; 8, 14—17.
III. Underhold var en trossak. De kunne ha overflod, men også lide mangel.
1. Kor. 9, 6—14, Fil. 4, 11—19.
233