Erindringer - Kristenbloggen

Humoristisk uten å ødelegge det dype åndelige inntrykk en hadde fått, men
også pågående overfor syndere.
I Chicago besøkte vi en negerkirke. Det er vel verdens største
baptistforsamling med over 10 000 medlemmer. Det var ikke plass for hele
menigheten, så det ble holdt tre møter samtidig og enda et etterpå. Like før
hadde de søndagsskole hvor både barn og voksne møtte opp. Vi som var
hvite måtte skrive våre navn i en protokoll, og da de fikk høre at jeg var
predikant og fra Norge, måtte jeg opp på plattformen. Pastoren holdt en
aldeles utmerket tale, og etterpå ble jeg bedt om å si noe. Slik som de kunne
synge! Ikke mindre enn tre kollekter ble tatt opp og enda sto menighetens
sykesøster ved inngangen med bøssen til sin sak. I Des Moines så og hørte vi
for første gang fru Mc. Pherson. For min hustru og meg var det en uforglemmelig
opplevelse. For et spillende liv og munterhet og åndelig glede og
kraft det lyste ut av hele hennes personlighet. Hun kunne lede et møte. Ikke
tale om stive former og metoder. Alt kom umiddelbart og klart som en frisk
bris. Gjennom alt lyste en intelligens og klokskap som man sjelden møter.
Det er et stort verk Gud har fått gjøre gjennom denne søster. Senere fikk jeg
høve til å hilse på henne og også tale til hennes forsamling i det store
Angelus Temple i Los Angeles.
Jeg må også nevne Belly Sunday, vel en av de mest originale talere som jeg
har hørt. Hans metode og uttrykksformer er jo vidt forskjellig fra alle andres.
Teksten den dag var Dan. 5, 27: Tekel; Veid er du på vektskålen og funnet for
lett. Han sparte ikke sine tilhørere, men tordnet løs. Vittig, ironisk og skarpt
belyste han det skjeve og falske i livet. Han for fram mot samfunnssyndene
med knyttet neve, men rørte også ved de ømmeste strenger. Det var ikke
ment som noe vekkelsesmøte, og meget av det han sa og gjorde ville ha
støtt an mot god tone i Norge, men hans budskap var vekkende. I Denver ble
vi tatt med til en kirke, om vi kan kalle det slik. Et stort, flott lokale. Der har
en av de mest villfarende sekter sin virksomhet. Lederen utga seg for å være
Kristus. Han fordømte Bibelens Kristus og sa om seg selv at han var utgått fra
Faderen. Ingen kunne få frelse uten ved ham. Møtet var alt slutt da vi kom
dit, men vi kom i snakk med noen av medlemmene ved utgangen. Et slikt
Kristushat har jeg aldri møtt før. Jeg ble ivrig, og da jeg til slutt fordømte hele
greien, begynte en dame å ymte om politi. Jeg skulle tale dagen etter, så det
var best å komme seg unda de rasende menneskene.
228