Erindringer - Kristenbloggen

Hvilken fryd å se de kjære barn, slektninger og venner på bryggen. Den 12.
okt. holdt de norske venner med pastor Arne Dahl i spissen en hyggelig velkomstfest
for oss. Salen var full av skandinaver. Da vi kom inn til festen,
stemte sang- og musikkvennene i med sangen: «Jeg har nået Sions sollyse
høye». Den sangen skrev jeg like etter jeg hadde fått min åndsdåp. Flere av
dem som spilte og sang, hadde tilhørt menigheten i Oslo, og når vi fra plattformen
så utover forsamlingen, så vi så mange kjente ansikter hjemmefra, at
det var nesten som å være hjemme. Overalt på vår reise traff vi venner vi
ikke hadde sett på årrekker. Noen husket meg fra mitt forrige besøk. Andre
hadde jeg truffet rundt om på mine reiser i Norge eller det øvrige Skandinavia.
Noen hadde vært mine menighetsbarn fra den tid jeg var metodistprest.
I en by traff jeg to menn, sønner av formannen hjemme ved gruben i Hardanger.
En av dem var med i min første søndagsskole. Det var deres far som
hver søndag leste en preken for arbeiderne. I en annen by traff jeg en slektning.
Hennes morfar Thomas Ball var min onkel, og det er ham jeg er oppkalt
etter. Det var som om jeg kom rundt og samlet opp de trådene jeg i femti år
hadde kastet ut, og fant at Herrens ord er sannhet. «Så din sæd ved alle
vann, du skal finne den igjen etter mange dager.»
Allerede 16. okt. begynte møtene i Glad Tidings Tabernacle i New York. Jeg
var litt spent på hvordan det ville bli å preke på engelsk igjen etter så mange
års forløp. For meg var det spesielt
kjært å få begynne mine møter hos
pastor Brown. Han var jo til stede da
jeg fikk min åndsdåp i 1906. Vi var
begge metodistpredikanter den
gangen. Han kom fra Irland og jeg fra
Norge. Selv kom han ikke igjennom
til åndsdåpen den gangen, men det
var en dyp lengsel i ham etter å
erfare den. Den som egentlig begynte
med pinsevirksomhet i New York
var hans hustru, dengang søster
Marie Burges. Pastor Brown kom til
hennes møter og ble åndsdøpt der.
Nå har disse to kjære venner i en
årrekke vært forenet i dette store og
herlige arbeid, som har sitt centrum i
Foran mikrofonen
Glad Tidings Tabernacle. Her er tu-
225