Erindringer - Kristenbloggen

AMERIKAREISEN
BLANT de mange innbydelser fra fjern og nær kom det også noen fra Amerika.
Vinteren 1924—25 kom det en inntrengende innbydelse fra pastor Josef
Ystrøm på vestkysten av Amerika om å komme dit og holde møter. Vår kjære
Frances var syk da, og vi kunne ikke forlate henne. Sommeren 1925 tok Gud
henne hjem, og kort etter ble innbydelsen fornyet, men vi så på hverandre
og på vår kjære Tom som da var syk, og vi forsto at vi ikke kunne reise fra
ham. Herren tok også ham hjem. Da så innbydelsen ble fornyet i 1927, la jeg
saken fram for Herren, og nå syntes alt å legge seg til rette for vår reise. Sist
jeg var i Amerika var ilden nettopp brutt ut. Hvilke forandringer var det ikke
på disse 21 år! Gud hadde gjort et herlig verk. Menighet på menighet hadde
vokset fram både blant skandinaver og amerikanere. Han hadde reist opp et
224
åndsdøpt folk,
som stevnet fram under sin hærførers banner. Utover hele verden går pinsebevegelsen
fram, og intet kan stanse den. Et folk som antar
alt Guds ord
og stevner fram under bønn og tro, er et uovervinnelig folk.
Menigheten i Filadelfia var villig til å la meg reise, og som fungerende forstander
i mitt fravær ble enstemmig valgt eldstebror M. H. Sæther. Br. Sæther
har vært knyttet til virksomheten helt fra den første begynnelse, og har
vært til velsignelse for mange. Det er hans liv å se syndere komme til Jesus
og de hellige ført ennå lenger fram i troeslivet. I særlig grad har hans interesse
vært knyttet til misjonen. Det var en glede for oss alle at han tok imot
kallet fra menigheten. Jeg skriver i den anledning i dagboken: «Vi tror bestemt
at Herren vil legge sin velsignelse til.»
Det var med vemod i sinnet jeg holdt min siste preken før avreisen. En vet jo
aldri når teltpelen blir rykket opp for godt.
30. sept. 1927 drog min hustru og jeg avsted med «Bergensfjord». Tross litt
storm fikk jeg da holde noen møter ombord. Den 10. okt. landet vi i Amerika.