Erindringer - Kristenbloggen

kongomisjonær Gunnerius Tollefsen. Banda- og Bilaspurmisjonene kunne
ikke anta forbundets betingelser og forlot oss. Vi var meget bedrøvet for
dette.
Vi trodde at det samlede forbunds arbeid ville være mer effektivt enn den
enkelte misjons. Det skulle ikke være en organisasjon i den forstand at de
forskjellige menigheter skulle sende sine representanter til de årsmøter som
ble holdt. Disse møter var ment som et samlingsstevne om misjonssaken.
Rådets oppgave var å vekke misjonsinteressen blant vennene, samle penger
og sørge for misjonærenes underhold. Men alt var bygd på tro og ble oppholdt
ved tro. Sommeren 1925 ble årsmøtet holdt i Stavanger, og forbundet
feiret da sitt 10-årsjubileum. Møtene vakte megen oppmerksomhet og ga
både misjonssaken og pinsevekkelsen et godt løft. Min hustru hadde noen år
før sluttet som sekretær og var blitt etterfulgt av br. apoteker Ivar M. Witzøe.
M. H. Sæther var hele tiden forbundets kasserer. I forbundets første 10
år hadde vi formidlet omtrent 430 000 kroner til våre omlag 30 misjonærer
ved stasjonene i China, India, Kongo og Sydafrika. Vi er Gud uendelig takknemlig
for hva vi har fått utrette. Resultatene er kanskje større enn vi aner i
dag.
Menigheten i «38» fikk stadig nye medlemmer og arbeidet vokste. Lokalet
var altfor lite til å ta imot de skarer som søkte møtene, og mitt bønneemne
var stadig at Gud måtte gi oss et større lokale. Da br. Smith Wigglesworth
besøkte oss første gang prøvde vi å få leid Calmeyergatens misjonshus, men
fikk til svar at dersom vi kunne garantere at det ikke ble tungetale, kunne vi
få det. Det ville jo være det samme som å stenge for Den hellige Ånd om vi
hadde gått med på noe slikt. Vi fikk leid Turnhallen og hadde noen herlige
møter. Avisene ga lange misvisende referat fra møtene, men vi som var
med, fikk erfare at Gud stadfestet sitt ord ved at syke ble helbredet og syndere
fant fred ved korsets fot. Ånden ble utgytt i rikelig mål, og jeg har senere
i livet møtt mennesker som takker og priser Gud for de åndelige erfaringer
de fikk på disse møtene.
Utsikten.
I likhet med hva det var mange steder i utlandet, hadde vi ofte ønsket å få et
hvilehjem for troende venner hvor de i stillhet kunne få hvile og fordype seg
i Guds ord. Likeså en bibelskole for evangelister og misjonærer. Ved en
venns hjelp fikk vi kjøpt Utsikten på Nordstrand, men økonomiske vansker i
216