Erindringer - Kristenbloggen

Fra venstre: Lewi Pethrus (Sverige), min hustru og jeg (Norge), Anna og Sigurd Bjørner
(Danmark),
forandring vanndåpen skulle føre til i mitt liv. I et land hvor barnedåp var
helt alminnelig, har det ofte kostet noe for dem som ville følge Herren i
dette stykke og ta troendes dåp.
Enda vanndåpen klarla ting for mange av oss som vi ikke så før, må det huskes
at denne vekkelse har ført sammen mange mennesker fra forskjellige
samfunn. Noen av disse hadde sine egne meninger om enkelte ting som de
beholdt, enda de holdt fast ved læren om en full åndsdåp.
Dette har ledet til
210
Splittelse.
Forskjellige læresetninger og organisasjonsformer er blitt antatt av pinsebevegelsens
venner i andre land. De holder fast på læren om Åndens dåp med
medfølgende tegn, og de fleste av dem praktiserer «troendes dåp», men
andre systemer og læresetninger skiller igjen.
Jeg er meget bedrøvet for dette. Paulus beklager det også, og det har gitt
utenforstående nok å tale og skrive om. En av de sørgeligste atskillelser var
da Anna og Sigurd Bjørner i Danmark sluttet seg til Den Apostoliske Kirke i
Wales. De beholdt de mest karakteristiske trekk ved pinsebevegelsen, men
antok kirken i Wales' lære om apostelembedet, og Bjørner ble innsatt som
apostel.