Erindringer - Kristenbloggen

BIBELSKE RETNINGSLINJER
DA jeg kom hjem fra Amerika og vekkelsen var brutt ut, var det mange som
lukket sine dører for oss, men det var en liten vennegruppe som åpnet sin
dør, og vi var meget takknemlig for denne vennlige ånd.
Ettersom tiden gikk, tok lederne av denne gruppe det standpunkt at gjenfødelse
var det samme som åndsdåp. De begynte også å motarbeide tanken
om lokale menigheter. For uten dette var deres syn på hellighet ikke alltid
sundt. De prekte at «vi har alt i Jesus» og behøver derfor ikke å søke hellighet
og åndsdåp som en spesiell og personlig opplevelse. For vi har alt sammen
i Kristus. Det var naturligvis umulig for meg å anta en slik villfarende
tanke, og mellom oss var det en lengre kamp om disse læresetninger. Jeg er
overbevist om at jeg ved hjelp av Guds ord har vist at det både er en teoretisk
og erfaringsmessig stor forskjell på gjenfødelse og dåpen i den Hellige
Ånd. Likeledes at menighetene må ordnes på bibelsk grunnlag og at Kristus
har muliggjort frelse for hele menneskeheten, en fullkommen renselse i
blodet og en full og hel åndsdåp, men enhver av oss må selv gå den bibelske
vei og søke disse velsignelser hver for oss. En ting er å ha penger i banken,
men vi må heve dem for å få godt av dem. Jeg forsøkte lenge å få et samarbeid
i stand mellom de forskjellige grupper, men forgjeves.
Over alt agiterte jeg for en union mellom pinsevenner, og skrev i den anledning
en gang: «Den evangeliske alliansemisjons system har gjort en masse
godt, men denne vekkelse skulle lede sine venner enda et skritt videre fram.
Uten hensyn til vårt forskjellige syn på vanndåpen og andre læresetninger
burde den forene oss som i vekkelsens første tid til et folk, så lenge som vi
holder fast ved den evangeliske tro og er villige til å preke og praktisere den.
Vi vil aldri nå målet dersom vi forventer at folk skal handle direkte i strid
med sin samvittighet, men vi må finne en måte så vi med ren samvittighet
kan dyrke Gud sammen og arbeide for Kristi rikes framgang.»
Ingen skal kunne si at jeg ikke har prøvd alliansetanken.
Det var alvorlig ment fra min side, og mitt håp var at det ikke bare skulle bli
en åndelig forening, men en virkelig pinseforening for alle venner av denne
verdensomfattende bevegelse. Den gang visste jeg ikke hvilken stor
209