Erindringer - Kristenbloggen

Enda min forbindelse med den årlige årskonferanse var blitt løst da jeg kom
hjem fra Amerika, var jeg dog fremdeles et medlem av Metodistkirken. Etterhvert
ble det dog klart for alle at jeg måtte forlate Metodistkirken og
sendte derfor følgende brev som ble inntatt i metodistenes organ «Kristelig
Tidende».
Kjære br. Torjussen!
Grunnen til at jeg ikke før har meldt meg ut av kirken er oppriktig talt den at
jeg har følt meg innerst inne i mitt hjerte inderlig knyttet til den og har vært
glad i dere alle, så det har vært vanskelig å ta skrittet helt ut. Nå tvinges jeg
til det av forholdene som de etterhånden har oppstått. Men selv om mitt
syn på organisasjonsformen er forskjellig fra før, så tror jeg dog like fullt på
«Åndens ledelse» i vårt arbeid. Jeg har i dag sendt følgende skrivelse til br.
pastor Hessen av første menighet.
Kjære br. i Herren!
Da vi står i begrep med å organisere vår menighet i Møllergaten 38 etter en
annen ordning enn den som er brukt i den bisk.met. kirke, blir det vel nødvendig
for meg å melde meg ut av kirken.
Jeg gjør det med en følelse av vemod, da jeg har så mange kjære minner
som knytter seg til met.-kirken, hvor mine foreldre har stått, og hvor jeg selv
har nydt så mange velsignelser og har ofret det meste av min livskraft og
hvor jeg fremdeles mener å ha en ikke liten skare av varmhjertede venner.
Men noen rett til dannelse av en menighet etter den av oss vedtatte ordning
gir jo ikke den bisk.met. kirke oss adgang til, og da kommer jeg i strid med
dens disiplin og tvinges til å oppgi mitt medlemskap der.
Dette gjelder også min kjære hustru og våre to ikke uteksaminerte gutter,
Tom og Alexander. Solveig og Frances begjærer også å følge med oss. Mary
og Esther er for tiden i utlandet.
205