Erindringer - Kristenbloggen

ENDELIG DØPT I VANN
Jeg forlater metodistkirken.
I min dagbok 16. juni skriver jeg følgende om pastor Lewi Pethrus: «Br.
Pethrus og hele hans forsamling er blitt utelukket fra distriktsforeningen.»
Dette ble bekreftet og stadfestet av konferansen i Elskilstuna juni 1913 slik
at det betydde utelukkelse fra hele baptistsamfunnet. Grunnen var at
Pethrus hadde tillatt voksne døpte som ikke tilhørte baptistsamfunnet å
delta i nattverden. De var blitt døpt fordi de trodde, men de ville ikke gå inn i
baptistbevegelsen. En ting er jeg overbevist om at hvis baptistene hadde
forstått rekkevidden av dette skritt, så ville de nok ha ventet lenger og talt
litt mer med Gud om saken.
Personlig mener jeg at alle Guds barn har rett til å delta i brødsbrytelsen. Det
er sant at dåpen er en erklæring om vår tro på Jesus, men det er brødsbrytelsen
også. De som satt ved det første nattverdsbord hadde ikke mottatt
den kristne dåp. Den ble først innstiftet etter oppstandelsen. (Matt. 28, 18,
20. Det ser vi også tydelig av Ap. gj. 19, 3—5.)
Et stort antall baptistpastorer og baptistmenigheter har forlatt sitt gamle
samfunn og har sluttet seg til pinsebevegelsen med det resultat at ingen
andre steder i verden ser vi at pinsebevegelsen har hatt slik framgang som i
Sverige. Det er simpelthen vidunderlig. Herren tillot baptistene å gjøre dette
feilgrep. Hans vilje er stadig å føre sitt folk lenger fram, høyere opp, så de
blir mer nyttige i hans tjeneste. Pinsebevegelsen i Sverige er en kjensgjerning
som en må regne med. Dyktige menn fra forskjellige samfunn har sluttet
seg til den, og andre er blitt frelst og oppreist som ledere blant dem. Min
kjære venn Lewi Pethrus er en av de første ledere der. Han kom i kontakt
med bevegelsen på en gjennomreise i Kristiania.
Vanndåpen.
Gud hadde en god del arbeid med meg før jeg så betydningen av vanndåpen.
Det merkelige var at jeg absolutt ikke kunne se det før. Når jeg tenker
på at Herrens egne disipler, enda de var åndsdøpt, ikke innså nødvendigheten
av å forlate jødedommens tro på omskjærelsen, føler jeg meg litt
trøstet. Jeg kunne aldri anerkjenne det lutherske syn på dåpens gjenfødende
makt. Helt fra ungdommen av så jeg det falske i denne teori, og jeg hadde
mange kamper med lutherske prester om dette. Da syntes jeg metodistenes
199