Erindringer - Kristenbloggen

over oss på møtene.» Austefjorden, Norge: «Gud går herlig fram her og
stadfester sitt ord med de medfølgende tegn.» Wexiö, Sverige: «Vi er noen
Guds barn her som i et års tid har bedt om å bli iklædt kraften fra det høye.
Vi samles hver dag til bønn og venter på Guds svar.» China: Broder Mok Lai
Chi, som var den første innfødte kineser som fikk den fulle pinsedåp, skriver:
«Det er et stort privilegium å få en liten andel i Herrens gjerning nå i den
ellevte time.»
Slik lyder det fra fjern og nær. Overalt trenger pinsevinden fram til velsignelse
og styrke for alle som vil ta imot den.
Den verdslige presse i alle land skrev meget om vekkelsen i de første år. En
skulle tro at folk i såkalte kristne land hadde hatt iallfall en liten anelse om
de dypere ting i Gud, men i samme øyeblikk Gud begynner å arbeide, viser
det seg klart at det er en kolossal forskjell på formkristendom og den virkelige.
Jeg korresponderte i fjor med fru . . ., en ledende hellighetsforkynner og
med andre, og forsøkte å vise dem hvor uriktig og uvederheftig deres angrep
på denne vekkelse hadde vært. Likeså påviste jeg faren ved at de brukte sin
innflytelse på denne måten, mot Guds eget verk. Enda jeg fikk meget vennlige
svar på mine brev, (jeg har dem ennå i min dagbok), så skrev de intet som
kunne svekke den innflytelse deres tidligere angrep hadde øvd. Hvor trist
det er! Her var det dyrebare Guds barn som i virkelig alvor og med de reneste
hensikter søkte den nødvendige kraft til å leve hellige liv og overgi sitt alt
til Gud. Når så pinsekraften kom og resultatene var synlige som i fordums
tid, trådte noen av hellighetsbevegelsens forkynnere fram og talte imot, ja
endog fordømte det hele som et verk av onde ånder. De hadde aldri opplevd
en slik stadfestelse på Åndens kraft. Tenk å være så blind. Det viser at Gud er
i stand til å lede noen mennesker, innflytelsesrike personer, et godt stykke
vei, men så stopper de plutselig og vil ikke bli ledet videre. Fru . . . påberopte
seg i sitt brev fremtiden og håpet at tiden ville bevise alt. Nærmere 20 år er
gått siden denne korrespondanse, men jeg, og jeg vet at det er tusener med
meg, kan trygt si at denne pinsebevegelse har bevist at den holder. Vi vil ikke
gå tilbake til vårt gamle liv, men føler at denne herlige flod blir stadig dypere.
Til høsten dette år (1927) er det 21 år siden ilden falt på min lengtende
sjel i New York. Jeg har i sannhet hatt god tid til å gå tilbake, men min velsignede
Herre leder meg stadig framover. Tusener rundt om i verden fryder seg
i dag over den samme velsignede opplevelse. Bevegelsen vinner stadig terreng,
og har de samme tegn på Guds bifall som pinsevekkelsen i Peters og
Paulus' dager. Halleluja!
194