Erindringer - Kristenbloggen

TUMULTER I KJØBENHAVN
Virksomheten i Kristiania utvikler seg.
ETTER min åndsdåp i New York hadde jeg reist meget. Gud hadde ledet meg
til å besøke forskjellige land. I oktober 1909 var jeg til stede ved en konferanse
i Muhlheim a. Ruhr i Tyskland. Alle som ville delta måtte underskrive
følgende erklæring:
«Jeg erkjenner denne pinsebevegelse å være fra Gud, og søker etter den
fulle pinsedåp med gavene. Og at jeg sammen med de andre venner i ydmykhet
vil søke pinsebevegelsen uten egenkærlighet og partiskhet.»
Mellom 2 à 3 tusen underskrev denne erklæring. Jeg hadde tenkt å stanse
bare noen få dager i Kjøbenhavn på veien hjem til Norge, men Gud ledet
annerledes. Mitt opphold i Danmark varte til innunder jul med besøk rundt
til de nærliggende byer. Mesteparten av tiden virket jeg dog i Kjøbenhavn.
Det ble en kampens tid mot ondskapens åndehær. Avisene brakte lange
referater fra møtene, sterkt overdrevet, så mange mennesker strømmet til
av nysgjerrighet og for å lage bråk. Særlig la ungsosialistene en slik rå og
ubehersket hån for dagen at selv avisene måtte påtale dette. Dog gjennom
alt dette frelste og døpte Gud mange sjeler.
Til spesielle møter ble det solgt billetter à 25 øre, som bare kunne fås hos
troende venner. Det var for å hindre urostifterne i å komme og forstyrre
dem som søkte Åndens dåp, og som virkelig hadde behov for å få noe av
Gud. Det grep naturligvis sterkt inn blant alle klasser at flere innen
teaterverdenen ble vakt og noen av dem frelst. Det at fru Anna Larsen og fru
Anna Lewini forlot Dagmarteatret, ble et stående samtaleemne. Især fru
Anna Larsen. Den innflytelse hun med sin kunst øvde er langt større enn de
som ikke besøker teatrene, har anelse om. Hun var blitt grepet ved lesningen
av Marie Corellis bok: «To verdener». Men det var særlig gjennom
tungetalen hun forsto at Gud virkelig kunne komme mennesket så nær, at
det ble fylt av Hans Ånd og kunne tale, drevet av denne Åndens kraft.
Våre møter ble holdt i forskjellige lokaler. Wittmarks store sal,
Konsertpaléet, Studenthuset og i Zinnsgate. Som før nevnt var særlig sosialistene
forarget over våre møter. Ved et av de store kveldsmøter i
Konsertpaléet hadde en hel del møtt fram for å lage bråk, men det ble en
veldig seier for Jesus. Urostifterne avbrøt talerne fort vekk med
190