Erindringer - Kristenbloggen

vekkelsesarbeidet, og ellers i det religiøse arbeid i menigheten. På et dørskilt
sto navnet Secombe. Jeg måtte undersøke om det var far til den Secombe
som hadde vært ved gruben i Hardanger. Nei, men det var hans onkel, og
det morsomste var nesten det, at han i sine unge dager hadde tilbrakt flere
år sammen med min far i gullgrubene i Australia. Min tid var knapp, men jeg
måtte forsøke om gamle fru Doidge var i live. Jo tenk. Hos henne hadde jeg
spist mere enn en eple og fruktpie med Devonshire-cream på. Det var ikke
lang samtalen vi fikk, men vi nådde langt på noen få minutter, og så en god,
varm bønnestund til slutt. I jernbanekupéen traff jeg en som kjente hele min
slekt. Han hadde gått i min mors søndagsskoleklasse.
7. juli: «Jeg hadde tenkt å reise hjem i forgårs med båt via Kjøbenhavn, men
Herren viste meg tydelig at jeg skulle stanse her enda en stund. Vi har møter
hver dag. På lørdag er det meningen å reise ned til Bedford for 10 dagers
misjon der. Jeg besøkte for en tid siden Wesleys gamle kapell i City Road.
Ute på kirkegården fant jeg fram til hans, Bradfords, Olivers, Adam Clarks og
mange av de første methodistpredikanters graver. Det grep mitt hjerte å gå
der og minnes disse hellige menn. Jeg har lest om deres liv og virke ... Nå er
de over på den andre siden.
De hadde alle utført det arbeid Gud hadde lagt til rette for dem og så gått
over floden for å få sin belønning. Herre, hjelp oss å vandre i dine fotspor og
å være tro inntil døden.»
Pastor Niblock og jeg tok en tur ned til Smithfield hvor de før i tiden brente
martyrene. Deretter reiste jeg til Bedford hvor vi hadde velsignede møter og
også fikk anledning til å bese Elstow, den lille landsbyen hvor John Bunyan
levde. Herfra hentet han ganske sikkert mange motiver til sin Pilgrimsvan-
dring. Nå har de en stor støtte av ham på en av byens plasser, men dengang
måtte han sitte 12 år i fengsel fordi han våget å preke det levende Guds ord.
189