Erindringer - Kristenbloggen

syk, ble helbredet. Hun vitnet om det på møtet i går kveld. Når derfor Ørebladet
i Kristiania spør: «Hvor lenge skal det tåles?», da må det vel være en
lett sak å tåle at våre medmennesker blir friske og gleder seg over «en sund
sjel i et sundt legeme?» Fra Danmark er noen venner reist til misjonsmarken.
Det er godt å merke den våknende misjonstrang hos vennene. Der har vi alle
et samlingspunkt i arbeidet for Kristi sak som må fylle hver ilddøpt sjel med
begeistring.»
London 5. mai 1909: «Min hustru og jeg bor nå på Peniel, pastor Niblocks
troshjem. Det ligger midt i Londons hjerte. Lederen for arbeidet i London er
br. Cecil Polhill. Han er meget rik og underholder arbeidet selv. Br. Polhill
tilhørte i sin tid «The Cambridge Seven», syvstjernen, d. v. s. 7 unge menn
som forlot Universitetet i Cambridge for å dra til China som misjonærer.
Den første som i forbindelse med denne bevegelse talte i tunger her i London
var Mrs. Prise i Brixton. Det skjedde før mitt besøk i Sunderland. Guds
Ånd kom over henne mens hun var i sitt hjem, og hun priste Ham i tunger
som på disiplenes tid. Hennes hjem ble snart samlingsstedet for alle dem
som ville få bedre kjennskap til denne nye velsignelse. De møter som ble
holdt der, var således innledningen til vekkelsen i London. I Upper St. Islington
Nord London begynte pastor Cantel, og hans virksomhet brer seg stadig:
Snart kom flere til her og der. Br. Polhill begynte først med husmøter i sitt
hjem. På den måten nådde han mange til dels fremstående mennesker som
ikke ville gå på et alminnelig møte. Senere leide han større lokaler. Til de
spesielle møter ved denne konferanse har vi hatt Zion College Hall. Den
Hellige Ånd var til stede og velsignet ordet som ble talt. Det var møtt fram
venner fra alle deler av Storbritannia, Tyskland, Norge, Nederland og andre
steder. I sannhet en herlig konferanse, full av velsignelse og Åndens kraft.»
10. mai: «I går holdt vi til i Fraed Street Tabernacle og Hyde Park. Det er
første gang jeg har vært på møte i Hyde Park, og her fikk en syn for den
frihet som råder i England. På en strekning av 60—70 meter straks innenfor
Marble Arch var det minst 10 forskjellige forsamlinger som holdt møte. Det
er ikke lov å benytte instrumenter i Hyde Park for ikke å forstyrre hverandre,
men en kan bare stille seg opp på en liten skammel og tale ut i luften så får
en snart en liten skare om seg. Vi pinsevenner slo oss også til på den grønne
marken hvor andre grupper holdt til, og Gud ga oss et velsignet møte.»
187