Erindringer - Kristenbloggen

På tross av all motstand fant jeg at vekkelsen spredte seg mer og mer. Onde
makter gjorde hva de kunne for å ødelegge dette herlige verk av Gud. Det
var nesten umulig for meg å få leid et større lokale i byen. Erik Nordqvelle lot
meg benytte sitt lokale, men han turde ikke avertere meg, for da mistet han
det. Jeg arbeidet fremdeles etter alliancetankens prinsipper og trodde og
håpet at Herren ville forene alle disse splittede hjerter, så vi kunne elske
hverandre og arbeide sammen på en bred evangelisk linje. En mengde av
disse som hadde sluttet seg til våre rekker kom fra forskjellige forsamlinger
og kirker, og jeg selv var heller ikke klar over vanndåpen.
Bypostens spalter var fylt med brever, artikler og vitnesbyrd om arbeidet,
ikke bare i Norge, men fra alle deler av verden. Jeg tilbrakte meget av min
tid på reiser rundt om i Norge, og overalt var Gud med. Sjeler ble frelst, syke
søkte og fant helbredelse, og Ånden ble utgytt i mange lengtende hjerter.
Overalt ble lokalene fylt både av nysgjerrige og venner. Det var rimelig at et
slikt Åndens vær som gikk over Norge, var godt stoff for avisene, som på alle
mulige måter prøvde å latterliggjøre og forvrenge det som skjedde. Herren
vil dog selv vite å ta vare på sin sak. Overalt ser jeg at Herren går fram og
bruker hvem han vil. Han går ikke nettopp de veier mennesker har stukket
opp for ham. Han går sine egne veier og ydmyker mennesket til det villig
følger i hans spor. Halleluja! Herre, gjør oss alle villige til å gå dine veier.
Påsken 1909 var det vennestevne i Kristiania. Møtene ble holdt i Vestre
Arbeidersamfund og i Torvgaten 7. Så mange venner har det vel neppe før
vært samlet til et stevne i Norge.
Lokalene var overfylt, så mange måtte gå igjen. Det var herlige møter, hvor
Gud selv var til stede. Langfredag hadde vi brødsbrytelse hvor omkring 1000
venner deltok. Det var et herlig syn å se den store skare av glade Guds barn
som mintes Jesu lidelse og død. Gud har ved sin Ånd gitt meg en ny sang
eller salme nå og da, og disse er blitt sunget av vennene på møtene.
13. april 1909. Ørebro: «Nå er jeg på langferd igjen og begynner i Sverige.
Emanuels- og Filadelfiakyrkan har innbudt meg til stevne her. Det holdes
møter i begge kirker. Store skarer møter opp lenge før møtet begynner, og
en stor åndskraft har hvilt over møtene. I går ble hele den store forsamling i
Filadelfiakyrkan oppløst i gråt, syndsbekjennelse og bønn, men det var også
jubel og glede. Herren grep sterkt inn blant syndere, så vi fikk be med flere
sjeler.
185