Erindringer - Kristenbloggen

Som statskirkeprest hadde De Labilliere betjent noen av de mest aristokratiske
kirker i England. Da han etter sin omvendelse for noen år siden i
Sunderland begynte å predike omvendelse og gjenfødelse for sine fornemme
tilhørere i Skottland hvor han da var, vakte det voldsom oppsikt, og
bladene skrev lange stykker om det. Det enkle evangelium tiltalte ikke hans
adelige og rike menighet. Lønnen ble satt ned med mange hundre pund og
noen gikk til en annen kirke. Men så fylte folket hans kirke og en vekkelse
begynte, hvis virkning sees til denne dag. Tross sin lærdom og veltalenhet
(han tok M. A.-graden ved Oxford) er han en av de mest ydmyke og elskverdige
menn jeg har truffet.»
Konferansen i Hamburg.
8. desember: «Konferansen ble åpnet i Strand Missions lokaler. Det var møtt
fram predikanter fra England, Holland, Sverige og Tyskland. Vi hadde bare
tre dager, og det var meget å tale om, så det var møter omtrent hele dagen.
Det var interessant å høre hvordan vekkelsen grep om seg i alle land, og
hvordan arbeidet var lagt an på de forskjellige steder. Når man så ut over
denne forsamling av gudhengitte kvinner og menn, og visste at mange gjennom
denne vekkelse hadde fått erfare hva det vil si å lide for Kristi skyld, og
hørte deres sunde og kraftige vitnesbyrd, da kan en bare takke Gud at en er
kommet med i denne vekkelse, som av mange teologer regnes for å være
den største siden apostlenes dager og antagelig den siste før Kristus kommer
og henter sin brud.»
Etter konferansen i Hamburg reiste jeg til Kjøbenhavn og hadde en del møter
der. På grunn av avisskriverier hadde vekkelsen møtt sterk motstand
også der, men vennene hadde ikke latt seg skremme. Når en har fått en
velsignelse av Gud, lar en ikke avissnakk ta den fra en. Møtet hos fru Anna
Larsen for skuespillere ble en uforglemmelig stund. Det var helt privat, men
avisene fikk tak i det og hånte og latterliggjorde det hele. De fikk svar av en
kjent skuespiller som bl. a. sa: «Dersom fru Larsen enda en gang åpner sitt
hus for en slik sund sak, så håper jeg mange vil finne veien dit!»
Fra Kjøbenhavn drog jeg til Gøteborg, hvor vi hadde møter i Torghallen. Det
var en herlig ånd blant vennene, som gjorde det godt å være der. I Tabernaklet
holdt jeg et foredrag om det 20. århundres vekkelse.
I Norge igjen.
184