Erindringer - Kristenbloggen

3. oktober: «Langs Italias kyst. I går
kom vi til Neapel. Den ene dag jeg
hadde der, ble benyttet til å se Pompei.
Vi passerte på reisen tett forbi
øya Stromboli med vulkanen av
samme navn. Underlig å se den
stikke opp av vannet akkurat som
om jorden trengte en skorstenspipe
til å slynge ut alt ondt igjennom, som
den ikke ville bære på i sitt indre.
Idet vi i solnedgangen gled oppover
langs kysten, kunne vi ved hjelp av
kikkert og til dels med det blotte øye
i det fjerne se St. Peterskirkens
dom.»
Zürich 8. oktober: «Her stanset jeg
også på veien ut til India, og lovte da
I Risør, omkr. 1908.
å gjøre et litt lenger opphold på
tilbaketuren. Zürich er en av de byer jeg synes best om i verden. Lys, vennlig
og frisk, med en blanding av oldtid og nåtid og med de herligste omgivelser.
Vi har herlige møter her. Hvor lenge jeg blir, vet jeg ikke ennå. Jeg har en
innbydelse fra dr. fil. Hassenstein i Gross-Almerode i Tyskland, og så vil venner
i Kjøbenhavn at jeg skal stanse der en tid. Når kommer jeg så hjem? Jeg
forsto at det trengtes en fast hånd til å lede arbeidet i Zürich. Vi begynte på
nøytral grunn, og etter hvert sluttet det seg flere og flere til. Arbeidet vokste,
og jeg kunne ikke forlate det, hvor gjerne jeg enn ville tilbake til Norge.
Det kom for meg at pastor De Labilliere var mannen som trengtes her, og
ved en merkelig ledelse ble dette ordnet. Jeg bad inderlig til Gud om saken,
og en dag som jeg tenkte at nå ville jeg telegrafere etter min hustru for å
stanse en tid til i Zürich, møtte jeg pastor De Labilliere som sa, at nå var
saken i orden. Hans hustru som var i England, hadde hatt en veldig
bønnekamp for Zürich, og fikk fra Herren Jesaja 60, 1: «Stå opp, bli lys! For
ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg!» Hun sendte dette
som et budskap til sin mann om at Herren ville gi ham en åpen dør i Zürich,
og nettopp dette ord hadde han selv fått i bønn før budskapet fra England
kom.»
183