Erindringer - Kristenbloggen

I Kjøbenhavn hadde jeg møter i Golgata-kirken hvor pastor A. Christensen
var forstander, og i den store konsertsal Olympia som kan ta 1500 mennesker.
Det var velsignede møter. Brannvesenet hadde ikke i rett tid underrettet
oss om at stolene måtte være sammenbundet. Kort før møtet skulle
begynne, kom de og tok alle stolene i midtpartiet bort, så folk måtte stå hele
tiden.
I Hamburg møtte pastor Meyer meg. Vekkelsen i Tyskland har mest bredt
seg blant den arbeidende klasse. Kirkene har ingen offisiell befatning hatt
med den, men dens venner er spredt utover i mange leire. Den har også
møtt en voldsom motstand. I Hamburg deltok jeg for første gang i en brødsbrytelse.
Slik fred og kraft som det rådet!
Den neste morgen dro jeg videre til Zürich i Sveits. Jeg fikk akkurat tid til å
hilse på pastor Nils Bolt da toget passerte Frankfurt a/M.
I Zürich hadde vi tre møter den ene dag og stor velsignelse fulgte dem. En
del venner som hadde deltatt i møtene i Sunderland var også der. Det har
også vært mange vanskeligheter i Zürich. De har manglet en leder som kunne
veilede og hjelpe dem. Da søstrene Dagmar Gregersen og Agnes Thelle
var der, brøt det ut en kraftig vekkelse, men vantro og tvil snek seg inn, og
det er det samme som å lukke døren opp for urene ånder som bringer uro
og forstyrrelse med seg. Tirsdag morgen var jeg så i Rom. Det var fem år
siden mitt siste besøk der. Min datter Mary og en norsk venninne møtte
meg på stasjonen. Hvilken glede det var å møtes!
Dagene i Rom ble hviledager for meg. Jeg hadde bare et møte for ungdom i
metodistkirken. Resten av tiden benyttet jeg til å bese alle de interessante
og historiske minnesmerker som Rom er så rik på.
I Brindisi gikk jeg ombord i S/S «Osiris» som førte meg til Port Said. Herfra
fortsatte jeg med S/S «India», som skulle til Australia, så jeg måtte bytte båt
igjen i port Aden.
Fra Sunderland kom det brev fra pastor Boddy at han hadde begynt et
pinseblad med navn «Confidence» (Tillit). Dette var det første i sitt slag i
England, og i mange år ryggraden i pinsebevegelsen i England.
Mr. Max Moorhead møtte meg i Bombay. Jeg fikk høre at de hadde ordnet
med møter der, og da tilslutningen var så stor, ble jeg der i 3 uker. Djevelen
176