Erindringer - Kristenbloggen

TUREN TIL INDIA
Besøk i forskjellige europeiske land, Palestina og Syria. Konferansen i London
og Sunderland.
DA jeg kom hjem fra England, fant jeg at den Hellige ild brente med mer
intens varme enn noensinne før. Underbare ting skjedde, men alt dette ga
naturligvis motstandere av alt godt nok å gjøre. Satan gjorde sitt beste for å
hindre og ødelegge dette verk av Gud, og mange — sørgelig nok endog av
Guds egne folk — tok standpunkt med de ugudelige i dette.
Men ilden kunne ikke slukkes, priset være Gud.
Ved nyttårsskiftet skriver jeg i Byposten: Hvilket underbart år var ikke 1907!
For mange av oss det merkeligste og mest velsignelsesrike år i vårt liv. Vårt
livsskip gled inn i dypere farvann. Vi angrer ikke på det. Vår sjel er fylt med
lovsang og takk til Gud for det siste års erfaringer. Og når vi ser framover, er
det med den sikre forvissning at vår kaptein skal føre skipet sikkert fram
gjennom vannene. Vårt eneste mål har vært og er å forkynne det fulle
evangelium om Jesus.
I begynnelsen av året fikk jeg innbydelse til å gjeste India. Jeg har fremdeles
brevene som Mr. A. N. Groves sendte meg i den anledning. Han ordnet hele
turen for meg. Likeså brevene fra frk. Maud Orlebar og hr. Max. Wood
Moorhead. Brevet fra br. Groves var datert 8. januar 1908 og lød slik:
Kjære pastor Barratt.
Jeg er ukjent for Dem og det er lite sannsynlig at De har hørt mitt navn. Men
i disse dager farer nyhetene hurtig avsted. Vi er i dette hjørne av verden blitt
meget interessert ved lesningen av «Da ilden falt», og vi har der lest om det
Gud har gjort for Dem. Likeså var det interessant å lese om møtene som De
på pastor Boddys anmodning ble ledet til å holde i Sunderland. Vi er blitt
minnet, tror jeg, av Ånden til å skrive og spørre om De ikke skulle ha sendt
en tanke til India med dets mange misjonærer, som taler evangeliet for
hedningene, skjønt de ofte selv hungrer etter åndelig føde. Noen hundre av
disse misjonærer er av forskjellige grunner samlet på fjellstasjonene i Syd-
India i de varmeste måneder av året. Fra 15. mars til 15. juni er de fri fra sitt
arbeid. Det er således en god anledning til å få dem i tale. I det forløpne år
vaktes interessen for den såkalte pinsebevegelse ved det besøk herr og fru
173