Erindringer - Kristenbloggen

10. oktober: «Møtene fortsetter som ellers. Nesten alle som mottar tungene
får også tydningen. Avisene har begynt å skrive lange artikler om denne
bevegelse, som nå sprer seg ut over England. Folk kommer fra alle kanter av
landet og bringer budskapet om hva Gud gjør med seg tilbake til sin egen
egn. Forleden fikk jeg brev fra en mann som eier et stort forlystelsessted.
Han skriver at han var blitt omvendt ved å lese avisreferatene.»
13. oktober: «I går fikk jeg høre at pastor Paul, en stor lærer og evangelist i
Tyskland, har fått sin åndsdåp. Det betyr meget for Tyskland. Han besøkte
Kristiania og Fredrikstad for å se vekkelsen der, og nå er han kommet igjennom.
Halleluja.»
«I London-avisen «Daily Cronicle» sto det en artikkel som fullt ut viser den
fullstendige mangel på åndelig innsikt utenforstående hadde. «Galskap»,
«hysteri», «drømmere», «underlige skruer» er betegnelser som går igjen.
Noen overskrifter lyder slik: «Ekstraordinære vekkelsesscener», «Tungemålsgaven
i Sunderland», «Folk taler ukjente språk», «Underlige vekkelsesscener»,
«Nytten av tungene» osv. En avis forteller om alle dem som kommer
fra fjern og nær for å høre vekkelsespredikanten. En avis forteller at jeg
var oversvømmet med innbydelser til å komme rundt og holde møter, men
at det var minst likeså mange som ventet meg tilbake til Norge, så jeg ikke
kunne etterkomme dem alle.
De siste dager i Sunderland var fulle av velsignelse. Gud skal få en herlig
seier der, Halleluja. Vi hadde noen herlige møter i sakristiet om dagen og i
kommunelokalet om kvelden. Den siste søndag talte jeg også igjen i kirken.
Jeg begynte mine vekkelsesmøter i kirken og holdt en av mine siste prekener
der. Det siste møte fredag kveld var meget gripende.
Farvelmøtene i Sunderland var meget gripende. En bror vitnet og fortalte
hvor kjed han var for at han ikke hadde fått være med på de første fem uker
av vekkelsen, og grunnen var fordom og fordi han ikke visste bedre. Hans
datter var blitt frelst på et av de siste møtene. En bror fra Frelsesarméen
priste Gud for den velsignelse han hadde fått under møtene; likedan var det
med en neger fra London. Jeg tok så den tid jeg trengte for å si noen oppmuntrende
ord og min farvelhilsen. Etter dette innbød jeg alle som ville
møtes i himlen om å samle seg rundt bordet. Det var et skjønt syn. Vi grep
hverandres hender og sang og ba sammen. Pastor Boddy takket Gud for at
jeg hadde æret blodet og Bibelen. Andre vitnesbyrd ble også gitt.
171